tag:blogger.com,1999:blog-83627159832484234102024-03-05T07:12:29.987+01:00Betraktninger fra en verandaguiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.comBlogger146125tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-76294598413410136492014-01-05T17:36:00.000+01:002014-01-05T18:56:48.679+01:00Det vi kan stå forGeir Lippestad er en mann som har satt seg i respekt hos det norske folk. Etter at dommen for landets verste hendelse etter 1945 var falt, satte han seg ned å skrev sine refleksjoner.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGH8JT6KEbuQBPBn6s6J6eoWr-K2f56cABaLeTJ1XY-NES7XRlN_uDgcZjlPBVhXG7uMgEXB-bpZ4VjQMUp0CkntjLsi89RxESL_Bc8kUOAOsl9fSnHuhH2QsyTBGj8YvaSEPLsjuimxQ/s1600/Lippestad.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGH8JT6KEbuQBPBn6s6J6eoWr-K2f56cABaLeTJ1XY-NES7XRlN_uDgcZjlPBVhXG7uMgEXB-bpZ4VjQMUp0CkntjLsi89RxESL_Bc8kUOAOsl9fSnHuhH2QsyTBGj8YvaSEPLsjuimxQ/s1600/Lippestad.JPG" height="320" width="240" /></a></div>
Gjennom hele boka kommer han stadig tilbake til begrepet verdikommunikasjon. I tillegg til å fortelle sin versjon av møtet med gjerningsmannen, oppbyggingen av forsvarerteamet, sine egne familiære erfaringer, situasjoner fra egen oppvekst og utfordringer underveis, dveler han mye med hvorfor han i det hele tatt tok på seg oppdraget og måten han kommuniserte dette til norsk og ikke minst internasjonal presse. Han avviste blankt hjelp fra kommunikasjonsrådgivere, det tror jeg han tjente mye på. At han svarte ja til å ta oppdraget, kunne ha blitt hans karrieremessige bane, det manglet ikke på kritikere. Han hele tiden tok avstand fra gjerningsmannens handlinger og politiske agenda, og grunnga at han likevel tok oppdrag fordi alle har krav på rettshjelp i et demokrati. Dette høres ut som en umulig balansegang, og dermed ble nettopp denne verdikommunikasjonen viktig.<br />
<br />
Han snakker lite om oppvekstvilkårene tilgjerningsmannen, og han kritiserer fokuset for beredskapen som sviktet. I stedet fokuserer han på hva som kjennetegner et demokrati og hvilken rolle rettsapparatet har i dette, og han gir debatten rundt høyreekstreme ytringer stor plass. Han gir også noen spark til kommunikasjonsarbeidere, konkurrerende advokater og i en viss grad til pressen. Stort sett er han imponert over hvilken varhet pressen viste, men debatten rundt gjerningsmannens tilregnelighet er et grelt eksempel på at pressen bør gå inn i seg selv av og til. I og med at pressen er sykelig opptatt av konflikter, ble uenigheten mellom fagfolk rundt tilregneligheten en gavepakke til pressen, med den bieffekten av gjerningsmannen satt på cella og smilte. <br />
<br />
Etter valget i høst ble det ganske tydelig at debatten har sporet av i Norge, mens internasjonal presse ser det hele tydeligere utenfra. Her hjemme har det handlet om oppvekst, psykiatri og sviktende beredsskap, mens dette egentlig handler om en ekstrem politisk ytring. Her er det en debatt som må takes, enkelt er det ikke, og folk på venstresiden i norsk politikk kan si hva som helst, men dette får de ikke gjort noe med. Høyresiden bør være tydeligere på hva som er rasistiske ytringer, og hvor de selv står i forhold til dette. Hvor ble det av holdningene og samholdet fra rosetoget?<br />
<br />
Ivar Sørensen skrev 28. desember en oppklarende <a href="http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article8870039.ece" target="_blank">kronikk</a> om fascisme i Adressa. Skremmende lesing, og vanskelig å gjøre noe med.<br />
<br />
Skolen er en viktig arena, her kan man formidle erfaringer fra historiens gang, politiske ideologier, etiske leveregler, toleranse hverandre og respekt for andres meninger. Ut fra dette, må ungdommene lære å tenke selv.<br />
<br />
I tillegg må folk som Geir Lippestad med sin verdikommunikasjon få stor plass i det offentlige rom. Boka inneholder kanskje ikke så mange nye moment, men det er ingen tvil om at dette er en meget reflektert mann, med hjertet på rett side.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-60451550741464623182013-12-28T12:02:00.001+01:002013-12-30T19:53:02.128+01:00Det finnes ingen helhetJulefreden har senket seg, og jeg har kommet inn i lesemodus igjen. Helga Flatland har utgitt den tredje boka om guttene fra den lille bygda som dro til Afghanistan. Den første boka <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.no/2013/04/bli-hvis-du-kan-reis-hvis-du-ma.html" target="_blank">Bli hvis du kan. Reis hvis du må</a>. handler om hvorfor ungdommene reiser dit. I den andre boka Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. beskriver hun hvordan ulike mennesker møter sorgen på forskjellige måter. Samme ulykke skildres gjennom flere personer, innflytterne har en fortellerstemme på bokmål, mens de innfødte forteller på nynorsk.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia1fL2c8eRzCEc5d4Kp3_NAY-9DVr6OcQZuDuuD1DixpUi4uOtW9qvP5DODWB6wVC-bdAXPuaAifOwQOZyUgezn_kRxqqUamQWfi9fDfXiVksQdg0o1TMyMf90hHNGzLUu7_ljrzAETGM/s1600/Helhet.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia1fL2c8eRzCEc5d4Kp3_NAY-9DVr6OcQZuDuuD1DixpUi4uOtW9qvP5DODWB6wVC-bdAXPuaAifOwQOZyUgezn_kRxqqUamQWfi9fDfXiVksQdg0o1TMyMf90hHNGzLUu7_ljrzAETGM/s1600/Helhet.jpeg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
I denne tredje boka har det gått lengre tid, og vi ser hvordan de etterlatte langsomt finner tilbake til en slags hverdag. Karin, mora til Tarjei, er den eneste vi møter i både første og tredje bok, ellers er det nye fortellerstemmer. Vi kommer nært innpå venninneforholdet mellom Karin og bygdas eneste lege, Ragnhild. Ragnhild kommer også med sin versjon av tragedien, legen som vil hjelpe alle, og som muligens ikke hjelper seg selv gjennom det. <br /><br />Gjennom de tre bøkene, er det to bipersoner som fascinerer meg mest, Mads, veterinæren som prøver å forstå forholdene på gården til Julie, og som kommer til den erkjennelsen at det er bedre å bare være enn å bruke energi på å analysere og forstå. Han har en sentral posisjon i andre bok. Den andre er Sunniva som går inn i et forhold med Bjørn, den fjerde kompisen, han som ikke døde i Afghanistan. Hun greier dette med bare å være der, ikke stille spørsmåla. Jeg skulle gjerne ha likt å høre hennes versjon av det hele, vi får bare Bjørns skildring.<br /><br />Det er fascinerende hvor god menneskeinnsikt den unge forfatteren viser, persongalleriet hennes er stort, og det er påfallende hvor ulike reaksjoner folk har på samme hendelse. Etterhvert er det ikke nødvendigvis savnet og tomrommet etter avdøde som dominerer, for noen er det skyldsfølelse, for andre er det meningsløsheten i å leve videre, noen har et stort behov for å bidra, mens andre dyrker offerrollen.<br />
<br />En ting er sikkert, Helga Flatland kommer vi til å høre mer av!guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-13101647614827138342013-10-08T17:26:00.000+02:002013-10-09T11:40:26.814+02:00Gjesterommet - Helen Garner<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM36EbwUHBHeEQFKbNpyFCOlITCW6BcnTmlK6JVxtqi3uYxPSwnn02vaDmajhKE7wHi9uHCY5XJZ-3PJOFzRcrNtSEBJujOVGDePFtIkAjCL3OmANx4XktLxkttaR8EKZaZVQILsUMvao/s1600/2013-10-08+15.02.01.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM36EbwUHBHeEQFKbNpyFCOlITCW6BcnTmlK6JVxtqi3uYxPSwnn02vaDmajhKE7wHi9uHCY5XJZ-3PJOFzRcrNtSEBJujOVGDePFtIkAjCL3OmANx4XktLxkttaR8EKZaZVQILsUMvao/s1600/2013-10-08+15.02.01.jpg" height="240" width="320" /></a>Helen får besøk i tre uker av sin kreftsyke venninne. Hovedpersonen heter det samme som forfatteren, og det er grunn til å tro at det hele er selvopplevd. </div>
<br />
Gjennom dette møtet blir vi på en var måte stilt overfor eksistensielle spørsmål.<br />
Hvem skal si til en kreftsyk at alt håp er ute?<br />
Har vi rett til å ta fra vedkommede troen på at det fortsatt kan finnes en kur?<br />
Nyter vi de gode dagene?<br />
Hva er viktig i livet, egentlig?<br />
Nicola har ingen egen familie, og dette trykker nok på en knapp hos mange lesere som har valgt å ikke få barn, og ikke minst alle de som ikke kan få barn. Får man barn for å sikre seg at noen tar vare på en når man blir syk? Hva da med alle dem som har fått barn som ikke stiller opp?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0E48KVXNJgfj8uF3EXmsCEsieLVkK8PQg6k46USTjS8XzoBdqSQ5TWhPsx5LF_mecQ8WrT8oE5hfuEcigHVKO1Ch2wmoiW5V09-R9My0sdp6FS9gB3MaH5VlGhSZdOPC_7fVAEIyn1WM/s1600/2013-10-08+15.02.44.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0E48KVXNJgfj8uF3EXmsCEsieLVkK8PQg6k46USTjS8XzoBdqSQ5TWhPsx5LF_mecQ8WrT8oE5hfuEcigHVKO1Ch2wmoiW5V09-R9My0sdp6FS9gB3MaH5VlGhSZdOPC_7fVAEIyn1WM/s1600/2013-10-08+15.02.44.jpg" height="240" width="320" /></a>Hva kan man kreve av sine venner? Og ikke minst, i disse regjeringserklæringstider: hva kan vi forvente av det offentlige når sykdom og alderdom kommer? Har vi mistet noe på veien i vår moderniserte verden?<br /><br />Ordet palliativ er skremmende, og Nicola nekter Helen å ta kontakt med fagfolk. Det kan man jo også forstå. </div>
<br />
Garner beskriver strevet med å ha henne i hus, minnene de deler, omsorgen er til stedet hele veien.<br />
<br />
Enkelt er det ikke, og et romanen tar opp et vanskeslig tema med stor innsikt og varme.<br />
<br />
Og guiritana? Guiritana nyter høstferien ettertenksomt på en fortausrestaurant med utsikt til stranda i guiritanaland, gir noen elever tilbakemelding innimellom, tar noen flamencoklasser, henger i bar med gaditanere som ikke har fått lønn på et halvt år, og ser på to mannfolk som bygger sandslott dag etter dag. Sånn gå no dagan...<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-91924726135926513812013-08-16T22:00:00.000+02:002013-08-18T00:36:39.016+02:00Barnepiken<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibETFrSZYd3aJ7mENDSJ8QTYHn7wymIfdUf70WZwM5JYwXWaAw2f2z_Zxb_NeKJcxj3YzUbNnWtovvcsTZAik6AV-X75wnmWirr7VaaQH-IOLLdGs0w_WcY_qTgGkC1SgjHWaJJ5ue_Kw/s1600/2013-08-15+19.58.49.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibETFrSZYd3aJ7mENDSJ8QTYHn7wymIfdUf70WZwM5JYwXWaAw2f2z_Zxb_NeKJcxj3YzUbNnWtovvcsTZAik6AV-X75wnmWirr7VaaQH-IOLLdGs0w_WcY_qTgGkC1SgjHWaJJ5ue_Kw/s320/2013-08-15+19.58.49.jpg" width="320" /></a>Denne boka hadde jeg tenkt å styre unna, da jeg trodde at den lignet de forutsigbare bestselgerne for kvinnfolk av Hislop og Samartin. Det var imidlertid mye mer ved den enn jeg fryktet.</div>
<br />
Handlingen er lagt til Mississippi tidlig på 1960-tallet. Diskrimineringen av afroamerkanere er systematisk. Det er gått mange år siden Jesse Owens tok 4 OL-gull, og verken ble gratulert av Hitler eller Roosevelt. I Tyskland ble han i det minste hyllet, i hjemlandet måtte han forholde seg til de samme restriksjonene som resten av den afroamerikanske befolkningen. En ubehagelig dagsaktuell problemstilling i forhold til friidrett og vinter-OL i homofiendtlige Russland.<br />
<br />
I Stocketts bok følger vi noen hvite og noen fargede kvinner, de fargede jobber som hushjelper hos de hvite. En av hovedpersonene er ei hvit kvinne som ønsker seg en yrkeskarriere som skribent, og begynner å kjenne på at den skepsisen hun blir møtt med som kvinne ligner på den de fargede møter. Hun bestemmer seg for å skrive ei bok basert på intervju med hushjelper. En av hennes nærmeste venninner blir framstilt temmelig endimensjonalt som sjefsbitch. Kanskje er karakteren lite troverdig, men samtidig er det ikke utenkelig at en del av dem oppførte seg slik. Boken de skriver sammen blir et viktig bidrag i borgerrettighetskampen. <br />
<br />
Det er en del komiske episoder i boka, og det er ikke alle forholdene mellom hushjelp og husfrue som er like diskriminerende. Noen av dem har et nært forhold, og spesielt relasjonen mellom de fargede barnepikene og de hvite barna blir varmt skildret.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-5380712931119538682013-08-15T21:43:00.001+02:002013-08-15T21:43:11.284+02:00Da duene forsvant<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIUgOGNwbpJbdNK0h9HX__LFhyphenhyphent2GL7Q47I6knVg9whL6YtdVhUCCNP-QWNBukbXq4x0SplR_3qxM6flSeW4X5H27OB_ml3-RqxtvodZzDH8xTPEKYgM9gX8KyMmWwxNzZCSwQnrdqxNM/s1600/2013-08-01+12.32.18+HDR.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIUgOGNwbpJbdNK0h9HX__LFhyphenhyphent2GL7Q47I6knVg9whL6YtdVhUCCNP-QWNBukbXq4x0SplR_3qxM6flSeW4X5H27OB_ml3-RqxtvodZzDH8xTPEKYgM9gX8KyMmWwxNzZCSwQnrdqxNM/s320/2013-08-01+12.32.18+HDR.jpg" width="240" /></a>Her har det aldri vært duer, men måkene hyler, ærfuglene kvekker moderlig, tjelden er ivrig, hegra er hes og innimellom dukker en skarv opp. Sofi Oksanen bringer oss nok en gang noen småturen innom det estiske kjøkkenet, og nå er det duestek som blir beskrevet. Men det er bare en bitte liten flik av handlinga.<br />
<br />
Bakteppet er Estlands historie under 2. verdenskrig, samt et hopp til midt på 60-tallet. Man kan være sånn passelig interessert i historie, og likevel bli dratt inn i den gjennom fortellingen om enkeltpersoner. Romanen kan godt leses som en kjærlighetshistorie, men den er mye mer.<br />
<br />
Vi får repetert at Estland har blitt kastet mellom to totalitære system. Før andre verdenskrig var de en del av Sovjetunionen, i løpet av krigen var de okkupert av tyskerne, og mot slutten tok Sovjet dem tilbake, etter at de hadde vært frie i fem dager. Oppi alt dette var det vanskelig å være nasjonalist.<br />
Det løste folk på ulikt vis, noen rømte, noen gjemte seg - det har vi møtt både i Stalins kyr og Utrenskning. Noen gikk med tyskerne, noen ble kamelioner og greide seg uansett herre. Fattigdommen var stor, og med den følger korrupsjon.<br />
<br />
Sofi Oksanen greier å balansere de historiske hendelsene og en dramaturgisk plot med enkeltpersoner. Det tok meg lengre tid å komme inn i denne boka enn i de to første, men det var absolutt verdt det.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-18147991814910476832013-07-23T19:49:00.000+02:002013-07-23T19:49:17.361+02:00Fuglene under himmelen<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Merkelig nok er fremmedfrykten blitt større de siste to åra, hvertfall hvis man skal bruke kommentarfeltet på internett som sannhetsvitne. Fremmedfrykt er nettopp det - frykten for det ukjente. Nils Harald Sødal formidler den sterke historien til en kvinne fra Sør-Sudan, etter at hun har oppsøkt han med håp om at han kan hjelpe henne. Hun måtte flykte fra landsbyen sin som 6-åring, og alle hun kommer nær i løpet av flukten, dør. Dette er en historie så sterk at det er helt umulig for oss lavkarboorienterte, værklagende, sydenreisende og bortskjemte nordmenn å sette seg inn i hvordan det kan ha vært. Kvinnen ender opp i Norge med fem barn, etterhvert seks, og hennes møte med landet og barnevernet er tankevekkende. Det er en påminner om at vi alle har et ansvar for å bidra med integrering av disse menneskene. De har synsinntrykk utenfor vår fatteevne. <br /><br />Så hva er vi egentlig så redde for?<br />At noen skal ta fra oss privilegiene våre?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbIZssNV5xGYKTDInqFgzrVeIOKiBg01n26qVSv8qSyY8PIMN7hZbQ43F4WP7jdZQgYlNBlzFCcfDn3Kgt6ZPA-NbV-XWofjpp35z1bortrtlrDO5t_orHXJnMB1W0zf4i4U0ikoeON4/s1600/IMG_1246.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbIZssNV5xGYKTDInqFgzrVeIOKiBg01n26qVSv8qSyY8PIMN7hZbQ43F4WP7jdZQgYlNBlzFCcfDn3Kgt6ZPA-NbV-XWofjpp35z1bortrtlrDO5t_orHXJnMB1W0zf4i4U0ikoeON4/s320/IMG_1246.JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbIZssNV5xGYKTDInqFgzrVeIOKiBg01n26qVSv8qSyY8PIMN7hZbQ43F4WP7jdZQgYlNBlzFCcfDn3Kgt6ZPA-NbV-XWofjpp35z1bortrtlrDO5t_orHXJnMB1W0zf4i4U0ikoeON4/s1600/IMG_1246.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLbIZssNV5xGYKTDInqFgzrVeIOKiBg01n26qVSv8qSyY8PIMN7hZbQ43F4WP7jdZQgYlNBlzFCcfDn3Kgt6ZPA-NbV-XWofjpp35z1bortrtlrDO5t_orHXJnMB1W0zf4i4U0ikoeON4/s1600/IMG_1246.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><div style="text-align: left;">
</div>
</a><br />
<br />guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-39687132862038655622013-04-06T14:42:00.000+02:002013-04-06T14:52:13.949+02:00Bli hvis du kan. Reis hvis du må.<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
Etter en påske der Europa ble erobret som en moderne korsfarer (Trøndelag-Andalucia-Wien-Salzburg-Paris-Stafford-Dublin-Trøndelag), gir denne boka av Helga Flatland rom for refleksjoner. Det er herlig å være på reise, men å observere våren fra verandakroken ved Straumen, er definitivt det beste. Boka er tynn, men den inneholder mye.</div>
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
Flatland gir en skildring av en bygdemiljø på 90-tallet, der en guttegjeng på fem står i sentrum. Historien fortelles av fire ulike personer, og denne komplementære teknikken gir det hele en ekstra dybde. De er ikke fortalt kronologisk, men to og to utfyller hverandre. Noen av fortellingene gjengis på nynorsk, det reflekterer hvilket forhold fortelleren har til bygda.<br />
Førstemann ut er Tarjei, han er nr to på en gård, men faren har tydeligvis bestemt seg for at det er sønnen som skal ha odelen, ikke eldstedattera. Dette blir aldri uttalt, men forventningspresset er tilstede i hele oppveksten. Han tør ikke kunngjøre at han vil ut av bygda, og militæret blir redningen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Boka tar opp flere vanskelige tema på en nennsom måte, vi finner drømmen om å forlate bygda, vådeskudd, fødselsdepresjon, homofili, alenemødre, rus og ikke minst Afghanistan-krigen. Ja, for det er en krig det er snakk om. Kongen har delt ut krigsmedaljer til deltakere, enda regjeringa stadig presiserer at det er fredsbevaring og bistand vi driver med. Helga Flatland er klar i sitt syn på krigen, enda hun ikke uttaler det direkte. Når hun lar tre av disse guttene bli drept der borte, er det et tydelig bidrag i diskusjonen rundt Norge som fredsnasjon.</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F3.bp.blogspot.com%2F--tEQzYZxvpo%2FUWAPvyq_4wI%2FAAAAAAAAAtE%2FjTlLg1n83BE%2Fs1600%2FReis%2Bhvis%2Bdu%2Bkan.jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" --><!-- Blogger automated replacement: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5juHgejJqZYqoID_7F_g-vC-yj1Hg9ChkukGFTd4hyphenhyphenc4-XzXuulogjNp_Oj0dyphRe5wfUITNspwM2XJ9xXdRM0VtdbW-6qI6KZRW-SETr-jQDeHTIH40UQz3CcSdUphwZO8ZSa-NnA/s1600/Reis+hvis+du+kan.jpg" -->guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-24648780188481841712012-09-09T23:16:00.002+02:002012-09-09T23:16:58.782+02:00Politimester Brunos himmelrike<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3Ew1dzI4xMXZBmWFPjQ4BZWpGoHXqkGWcFYt9VQeBDFeKQo2yDMLVSHGCuBxw60q-e5Upg3vxFOgQg8oY1a6JPDDq8P4ClNl2OT9NfzHRV8bzuymg0GYiwKiTg0VseWVefknqADzm7P8/s1600/CIMG1235.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3Ew1dzI4xMXZBmWFPjQ4BZWpGoHXqkGWcFYt9VQeBDFeKQo2yDMLVSHGCuBxw60q-e5Upg3vxFOgQg8oY1a6JPDDq8P4ClNl2OT9NfzHRV8bzuymg0GYiwKiTg0VseWVefknqADzm7P8/s320/CIMG1235.JPG" width="320" /></a></div>
For et herlig sammensurium av fransk landsbyliv, nasjonalisme, gourmetmat, bestialsk mord, viner, algeriske innvandrere, hulemalerier, gåselever, nazisme, romantikk, rugby, nynazisme, flørting, britiske romantikere, tradisjoner, avfolkning, tennis, og narkosalg. "Bruno Politimester. Mord, vin og gåselever" er en krim med alle dens standardingredienser, men fokuset på hyggelig fransk landsbyliv og dets smaker og lukter preger boka så mye, at den blir helt annerledes.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkNjEyMQzNoFUFRSthfLRuIrloDKiwEN8VdyW6RAdIqRMz1aj27J5VN5ynzdyIdT-KsFfbzw0P2Dq7j6J2EKH3J5YYfEALppWvM1mm272Mtnr-7IRaMcCrIVvTCLbYhdJDDrtdEQAD4KA/s1600/Yogaland.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkNjEyMQzNoFUFRSthfLRuIrloDKiwEN8VdyW6RAdIqRMz1aj27J5VN5ynzdyIdT-KsFfbzw0P2Dq7j6J2EKH3J5YYfEALppWvM1mm272Mtnr-7IRaMcCrIVvTCLbYhdJDDrtdEQAD4KA/s320/Yogaland.jpg" width="320" /></a></div>
Jeg fikk den anbefalt før jeg dro på yogaferie i Midt-Pyrineene i sommer, men jeg fikk ikke tak i den før etterpå. Den er perfekt å lese mens man er på tur. Det er bare å åpne vinflaska og nyte.<br />
<br />
Forfatteren er britisk, og han skildrer et samfunn man får lyst til å være en del av.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-88779750859286131242012-08-24T22:59:00.000+02:002012-08-24T23:02:42.388+02:00JA til Kari, NEI til Tjuven<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU0Kq5zs9AwrYtS8PaxaLHQJBxrMMy2Vy-MTPFUb8uPmagsqSkx8vXQvH3yRM833fU6sdhdHiMJ8Ypi5hKPo6J0qNB1tqB8NTAAwH83JOW7GIXUiz0jiBTzzJhCLK1iy5Llk2VCf9jzgM/s1600/CIMG1237.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU0Kq5zs9AwrYtS8PaxaLHQJBxrMMy2Vy-MTPFUb8uPmagsqSkx8vXQvH3yRM833fU6sdhdHiMJ8Ypi5hKPo6J0qNB1tqB8NTAAwH83JOW7GIXUiz0jiBTzzJhCLK1iy5Llk2VCf9jzgM/s320/CIMG1237.JPG" width="320" /></a>Kari Stai har nettopp gitt ut oppfølgeren til suksessen Jakob og Neikob. Å leke med navnet Jakob er en så god id<span style="font-family: Calibri;">é,<o:p></o:p></span>
at det er vanskelig å fatte at ingen har funnet på det før. Slik er det med de virkelig gode ideene.
<br />
<br />
I den første boka var Jakob den offensive: "Du seier vel ikkje nei til ein bolle?" Neikob svarer som alltid NEI, og får dermed en bolle. Dette er en tvist som også små barn forstår. Neikob ble framstilt som den tverre, likevel kom hans nektelser til nytte for å komme seg ut av krokodillemagen.<br />
<br />
I oppfølgeren er det Neikob som fører de fleste samtalene. Han ber om hjelp til å bygge ut huset sitt, og når han hører at Tjuven har rømt fra fengselet, tar han initiativet til å dra ut å lete opp han. Jakob svarer selvfølgelig JA til forslaga.<br />
<br />
De drar ut med ein tilhenger full av maling, det er typisk Kari at slike tilsynelatende uviktige detaljer får betydning. I Blodrik og blodfabrikken lekte hun seg med røde ting, som viste seg å være nyttige. Malinga de har med seg, bruker tyven til å male Jakob med sine egne farger, og han selv får Jakobs farger. Dermed havner Jakob i fengsel. Munnen til Jakob går oppover både når han blir arrestert og i politibilen. Først når han sitter alene i cella, vender munnen nedover.<br />
<br />
Neikob ordner opp, får malt Tjuven i sine egne farger, og sperret han inne i huset sitt. Når Jakob og Neikob kjører hjem fra fengselet, får han Jakob til å love en ting: "Du må alltid seie NEI til tjuven!" JA! seier Jakob. Rett etterpå roper Tjuven "Jakob, Jakob! Kom og hjelp meg ut!" NEI, tjuven, svarer Jakob. Han har omsider lært grensesetting. På det siste bildet har både Jakob og Neikob oppovermunn, sola skinner på Jakobs hus, der Neikob også har flytta inn, men det regner over Neikobs hus, der tjuven sitter fanga.<br />
<br />
Kari Stai skriver på nynorsk, og det er Samlaget som gir ut bøkene. Det klinger godt. Jeg kjøpte boka i dag, og lot 7-åringen lese boka høyt, stave seg gjennom den er vel mer dekkende. "Den er skrevet på litt annerledes språk". "Det er nesten som svensk". "Tante, jeg leser rødt selv om det står raudt, jeg". Dette er neppe et godt tegn for mållaget. Desto viktigere at slik slagere er skrevet på nynorsk.<br />
<br />
Vi koste oss med boka som helhet. Og vi lo begge i starten av boka mens de leter etter tyven:<br />
Men dei finn ingen tjuv.<br />
-JA, JA, seier Jakob.<br />
- NEI, NEI, seier Neikob.<br />
<br />
Forøvrig er den artigste app-en jeg har på iPhonen min, den første boka til Jakob og Neikob. Anbefales til alle som er i nærheten av barn. Den er full av effekter.<br />
Håper virkelig Samlaget satser på en app av denne oppfølgeren også. Gjerne med bollelukt :)guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-33095826461365310192012-08-22T22:47:00.001+02:002012-08-22T22:47:57.426+02:00En spennende stemme fra Cuba: alle drar sin vei <div style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRQkRU4RcAhSsrRHlt5BRHomBFhjsoy9KZRpdk6uenZM1eapSTfEsmeKadciLA352aOrs3-C9jB3SGYZYmhit8vCxb91WVieiiITRt8DdV4i4mijmbK6LO7le-xQOTt3gOJd5BldMsUi4/s1600/CIMG1233.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRQkRU4RcAhSsrRHlt5BRHomBFhjsoy9KZRpdk6uenZM1eapSTfEsmeKadciLA352aOrs3-C9jB3SGYZYmhit8vCxb91WVieiiITRt8DdV4i4mijmbK6LO7le-xQOTt3gOJd5BldMsUi4/s320/CIMG1233.JPG" width="320" /></a>Wendy Guerra er en spennende forfatter. I sommer har jeg lest to bøker av henne. I<a href="http://guiritana-veranda.blogspot.no/2012/07/jeg-var-aldri-frstedame.html" target="_blank"> Jeg var aldri førstedame</a> heter hovedpersonen Nadia Guerra, og i "alle drar sin vei" er det Nieve Guerra som beretter om sitt liv i dagbokformat. Nadia ligner på <em>nadie</em> som betyr <em>ingen</em>, og Nieve betyr <em>snø</em>. Hun beholder altså etternavnet sitt i begge bøkene, og sier dermed at de er selvbiografiske. De fiktive fornavnene sier kanskje noe om isolasjonen hun føler.</div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
"Alle drar sin vei" er en sterk oppvekstroman med en alkoholisert og voldelig far, som etterhvert drar, og en nevrotisk mor. Dette temaet har mange forfattere i hele verden, og det er mange likhetstrekk med Tore Renberg, Karl Ove Knausgård (hvis kamp jeg fortsatt ikke har begitt meg i gang med) og svenske Åsa Linderborg. Den store forskjellen er at i Skandianavia er resten av samfunnet forholdsvis velfungerende. På Cuba er det lite som fungerer. Ideene er gode, men Wendy Guerra synliggjør hvordan de politiske eksperimentene påvirker familieliv og enkeltindivid.</div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
Jeg har vært på Cuba et par ganger, og kjenner meg godt igjen i mye her. Det tristeste er at ungdommene har ei plan om å komme seg ut av landet. De har ikke opplevd Cuba før revolusjonen og skjønner ikke hva opprøret var mot, de ser bare at de er isolert, og blir påminnet det gjennom turismen, eksilcubanere som kommer innom med forsyninger (medisiner, klær teknologiske duppedingser og penger) og ikke minst internett som de har en begrenset adgang til. Jeg bodde i ei Casa Particular som en gutt på 21 hadde ansvaret for, han bodde der sammen med kjæresten som var like gammel. De hadde ei plan om å gifte seg med hvert sitt søskenbarn i California, og skille seg etter tre år. Og de kunne fortelle at vennene hadde lignende planer. Veldig trist for landets framtid at ungdommen drar.</div>
<br />
Wendy Guerra har opplevd at alle rundt henne drar, hun har selv vært ute på noen stipendopphold, men "borte bra, hjemme best". Hovedpersonen i "alle drar sin vei" kommer seg aldri ut. En av konsekvensene av begrenset ytringsfrihet, er overvåkning. Det er en sterk scene når mor og datter drar ut på svømmetur for å kunne snakke. I havet finnes det ingen mikrofoner - man kan ikke stole på noen.<br />
<br />
Bøkene hennes blir utgitt i Barcelona, og romanene er forbudt på Cuba. Jeg gleder meg til å lese mer av henne.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-91742875891017694462012-08-08T18:16:00.000+02:002012-08-08T18:16:26.743+02:00Haiene<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcF7XL_MOMSk1xmh-KqvnTfxpJbAbruML8J1Udt0fmtztz5ffonQeKWFhyzjbxq7W7q6BrMG9xegOZy2l1Mdh22sOjT7eBIpXoPgQj2-hc4BQJbKl4umK_jgswTjnOyiMN2pBPXi_TEiQ/s1600/CIMG1231.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcF7XL_MOMSk1xmh-KqvnTfxpJbAbruML8J1Udt0fmtztz5ffonQeKWFhyzjbxq7W7q6BrMG9xegOZy2l1Mdh22sOjT7eBIpXoPgQj2-hc4BQJbKl4umK_jgswTjnOyiMN2pBPXi_TEiQ/s320/CIMG1231.JPG" width="240" /></a>"Haiene" er ei fin og rar bok. Jeg har lest altfor lite Bjørneboe, Bestialitetens historie står urørt i bokhylla, og dette er påminner om at de bør flyttes derfra til nattbordshylla. På videregående leste vi "Semelweiss" og "Til lykke med dagen", jeg likte begge godt, og likevel har det ikke blitt flere av han før nå.<br />
Det er blitt skrevet mye om"Haiene" og det skjønner jeg godt, for her er det mye å ta tak i. Umiddelbart hadde jeg stor glede av beskrivelsen av selve seilerlivet. Det er akkurat 20 år siden 150 studenter fra Trondheim la ut på seilas med Statsraad Lehmkuhl til Færøyene. En uforglemmelig tur, der flere av oss kravlet opp til røylen 49 meter over havet, etter et obligatorisk døgn med spying. Bjørneboe gir en innføring i sjømannsterminologien, uten at det blir brifete.<br />
Seilasen forfølges av haier av ulike typer, disse beskrives også nokså inngående, og reflekterer muligens ulike menneskeraser. Felles for alle er at de har en umettelig sult. Det er en sterk scene der tre haier blir fisket opp i båten, og når de halvdøde slippes tilbake til de andre, er det ikke bare slik at de spiser opp slektningene sine, de spiser også av seg selv.<br />
Ombord på båten er det ca 30 stykker, fra hele verden. Mindretallet er europeerne, men de er også offisererne, altså de med makta. Gjennom hele boka er det slåsskamper mellom grupperinger i mannskapet, og det pågår en kamp mellom mannskap og offiserer. <br />
Både kapteinen og annenstyrmann er norske, men de snakker bare norsk seg i mellom ved tre anledninger, når det snakkes om noe fundamentalt viktig.<br />
Kapteinen er glad i penger, og smugler perler, mannskapet vet dette, og forsøker å få tak i verdisakene. Annenstyrmannen er vel den Bjørneboe identifiserer seg mest med. Handlingen er lagt til det forrige århundreskiftet. Marx tanker er godt kjent, men ingen vet enda konsekvensene av væpnet revolusjon. Det er ingen tvil om at Bjørneboes egen ide er ren passifistisk. <br />
At det kommer et skibbrudd er ingen spoiling, det blir antydet helt fra starten, men man skulle tro at de ble forfulgt av haier når de forsøker å redde seg i land, eller at de begynner å spise hverandre for å overleve, så mye som det er snakk om kannibalisme i boka. Men neida, her legges alle våpen til side, dvs alle bytter på å bære dem. Ingen hersker over noen andre, og alle lever side om side i ren fordragelighet. Den rene utopia.<br />
Den sterkeste historien er vel båndet som utvikler seg mellom londongutten Pat og annenstyrmannen, det blir en slags gjensidig avhengighet.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-56125295895275647832012-07-15T14:58:00.002+02:002012-07-15T14:58:31.805+02:00På direkten - en moderne heksejakt<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6ozcr5EbxBhCOk2QYk3WO30poAu-oQ50LonUJXlHzj8CP9gPeCivmwGI20o2aaEIWEnar_nm-AnzNRcqnHIHkLlA6JRAUlWn0PvXEkqHiq6gsnKms8w02Iy0P7Ym0BnMSCo6lYzG9iN0/s1600/IMG_0091.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6ozcr5EbxBhCOk2QYk3WO30poAu-oQ50LonUJXlHzj8CP9gPeCivmwGI20o2aaEIWEnar_nm-AnzNRcqnHIHkLlA6JRAUlWn0PvXEkqHiq6gsnKms8w02Iy0P7Ym0BnMSCo6lYzG9iN0/s320/IMG_0091.JPG" width="240" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6ozcr5EbxBhCOk2QYk3WO30poAu-oQ50LonUJXlHzj8CP9gPeCivmwGI20o2aaEIWEnar_nm-AnzNRcqnHIHkLlA6JRAUlWn0PvXEkqHiq6gsnKms8w02Iy0P7Ym0BnMSCo6lYzG9iN0/s1600/IMG_0091.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><div style="text-align: left;" unselectable="on">
</div>
</a>Sommerens krim har handling i det hektiske medialivet i Oslo. Vi får et innblikk i karakteren intrigene bak heksejakten som media har utviklet de siste 10 åra. Alle sakene skal publiseres så raskt at journalister baserer seg mer på hva andre journalister har funnet ut, enn å trippelsjekke fakta selv. Dette er en virkelighet vi alle møter daglig. Når det gjelder samarbeidet mellom politi og media, er dette helt nødvendig - media sprer informasjon som fører til flere tips. Imidlertid ser vi stadig at politi lekker som ei sil, og offentligheten får detaljer som kan hemme etterforskning. Remen har selv bakgrunn som journalist og kjenner disse problemstillingene fra innsiden. Hun har visstnok brukt tre år på å skrive boka, den enda ble mer dagsaktuell etter fjorårets store hendelse, og hun henviser til saken i ei bisetning. Nyhetsreporteren Maria dør på ei direktesendt sending, og mediahusets egne blir mistenkt. Kolleger får kjenne på hvordan det er å være på den andre siden i nyhetsbildet. Etterhvert viser det seg at mange av aktørene snakker fransk, og alle veier fører til Sør-Frankrike, der Remen har skrevet store deler av boka.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Her er det bare å finne fram litt fransk ost og vin, og la seg rive med.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-43352454402353157172012-07-14T17:44:00.000+02:002012-07-14T17:44:02.613+02:00Jeg var aldri førstedame<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0hwhD_4gq9dZFwtFPxwQrGylwQjYaaElmH3rC-XavQVXcqPEd2769KPhyphenhyphenohs8fjKQtG7JnG5y6X8IUN_kpKGafzSh45SUsDSVRK4-xVSuP8TonOjMIqlUga594-WgLMqQs746bUyeS98/s1600/IMG_0037.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0hwhD_4gq9dZFwtFPxwQrGylwQjYaaElmH3rC-XavQVXcqPEd2769KPhyphenhyphenohs8fjKQtG7JnG5y6X8IUN_kpKGafzSh45SUsDSVRK4-xVSuP8TonOjMIqlUga594-WgLMqQs746bUyeS98/s320/IMG_0037.JPG" width="240" /></a>Her er en forfatter jeg definitivt skal lese mer av. Wendy Guerra bor på Cuba, og får utgitt bøkene sine i Barcelona og Paris. De er selvfølgelig forbudt på Cuba, eller "dessverre" er et mer dekkende adverb. Ytringsfrihet er basen for et demokrati, og Fidel Castros største feilgrep var å unngå frie valg, etterfulgt av fengsling av folk som mener noe annet enn han. Sånt blir det vanligvis bråk av etter ei tid, men cubanerne må være verdens mest tålmodige folk, så de spiller og danser salsa. ...og noen skriver bøker.... Wendy Guerra er født i 1970, og tilhører en generasjon som bare delvis forstår foreldrenes revolusjon. Jeg har snakket med 20-åringer der, og de forstår den ikke i det hele tatt - de har internett og vil ut, om de så må gifte seg med sitt eget søskenbarn for å greie det. Guerra kunne også ha valgt å dra, men hun ble. Og hun skriver bøker. At hun ikke har havnet i fengsel er et under. I "Jeg var aldri førstedame" har hun latt protagonisten få et navn som ligner på sitt eget: Nadia Guerra. Guerra betyr "krig", og Nadia ligner veldig på "nadie" som betyr "ingen". Dette gjør hun til et poeng underveis.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mora til Nadia har forlatt henne og landet da hun var liten, og boka begynner med at hun leter etter henne. Hun anklager foreldrene for situasjonen cubanerne lever under, ikke bare foreldrene, men hele den generasjonen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
På sin vei til mora, har Nadie ei liste over elskerne til mora, i håp om at de kan lede henne riktig vei. Gjennom å forføre dem, håper hun å få dem i tale. Da tar hun ikke med i betraktningen at farskapet var litt uklart, så her er det duket for litt Elektra og Ødipus.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Omsider finner hun sin mor, i Russland. Hun er nedsnødd av Alzheimer og kan knapt gjøre rede for seg selv. På mange vis blir moras glemskhet bilde på samfunnsforholdene i hjemlandet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
For meg var bekjentskapet med Julia Sanchez det sterkeste. Det er ei dame jeg vet lite om, hun var Fidels sekretær og nære venn. Hun deltok i revolusjonen, og det ser ut til å at hun har hatt stor innflytelse på Fidels beslutninger. Hun døde i 1980, og det var nok en tragedie for innbyggerne.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Wendy Guerra er en sterk cubansk stemme, og jeg gleder meg til å lese mer av henne.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0hwhD_4gq9dZFwtFPxwQrGylwQjYaaElmH3rC-XavQVXcqPEd2769KPhyphenhyphenohs8fjKQtG7JnG5y6X8IUN_kpKGafzSh45SUsDSVRK4-xVSuP8TonOjMIqlUga594-WgLMqQs746bUyeS98/s1600/IMG_0037.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><div style="text-align: left;" unselectable="on">
</div>
</a>guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-80039009634649530432012-07-13T23:44:00.002+02:002012-07-14T00:02:17.817+02:00Himmelrike i Sør-Frankrike<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBLMVlyTfi0FHODA0R5ILa4Ww14vVPcYIs54wn_D8cpPtnv6cBgVUesnm08-TBeORHFyoAO_paEyrVq1Gb_R9q8qAArGiwio3vG7d0xMmecr2zG1Sp-igT_BVXqcm49zw5Iidwvyjm5Ls/s1600/IMG_0005.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBLMVlyTfi0FHODA0R5ILa4Ww14vVPcYIs54wn_D8cpPtnv6cBgVUesnm08-TBeORHFyoAO_paEyrVq1Gb_R9q8qAArGiwio3vG7d0xMmecr2zG1Sp-igT_BVXqcm49zw5Iidwvyjm5Ls/s320/IMG_0005.JPG" width="320" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBLMVlyTfi0FHODA0R5ILa4Ww14vVPcYIs54wn_D8cpPtnv6cBgVUesnm08-TBeORHFyoAO_paEyrVq1Gb_R9q8qAArGiwio3vG7d0xMmecr2zG1Sp-igT_BVXqcm49zw5Iidwvyjm5Ls/s1600/IMG_0005.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBLMVlyTfi0FHODA0R5ILa4Ww14vVPcYIs54wn_D8cpPtnv6cBgVUesnm08-TBeORHFyoAO_paEyrVq1Gb_R9q8qAArGiwio3vG7d0xMmecr2zG1Sp-igT_BVXqcm49zw5Iidwvyjm5Ls/s1600/IMG_0005.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><div style="text-align: left;" unselectable="on">
</div>
</a>Kontrasten er stor mellom helvetet Stefansson skildrer og det paradiset jeg leste boka i. Som i Johan Bojers "<a href="http://guiritana-veranda.blogspot.no/2010/08/den-siste-viking-johan-bojer.html">Siste viking</a>", møter vi fiskere i åpne båter på værhardt hav. Arbeidsforholdene til de fattige islandske fiskerne for hundre år siden innebærer et direkte møte med døden. Jeg fullførte boka mens jeg var på <a href="http://www.yogafrance.com/">yogaferie</a> i Pyrineene. Et fantastisk sted godt egnet til rekreasjon. Et britisk ektepar driver et lite chatau, hun har yoga- og meditasjonsklassene, og han administrerer innkvartering, bringing og holder stedet vedlike. Veldig trivelige folk, og yogatimer tilpasset alle nivå.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhesUp6Uv3q47OUgt2UR9UcRHWfNBpP7oQsf3vVKMDv9PZFfoUvroYAHBgGgys_AlhLHSwSF3jELwYGJIP4Y818s1MZOVkTiyv1klmMR3TCzZloTkBhIdn7wOZvigPgkJQGb21GPDDOJlo/s1600/IMG_0024.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhesUp6Uv3q47OUgt2UR9UcRHWfNBpP7oQsf3vVKMDv9PZFfoUvroYAHBgGgys_AlhLHSwSF3jELwYGJIP4Y818s1MZOVkTiyv1klmMR3TCzZloTkBhIdn7wOZvigPgkJQGb21GPDDOJlo/s320/IMG_0024.JPG" width="320" /></a></div>
Boka har to deler, der den første handler om livet på sjøen, og unge folks møte med døden. Det er et hardt, kaldt og farlig arbeid. Flere av personene i boka leser bøker eller samler på bøker. Det skrevne ord har en sentral stilling, både fordi språket som blir brukt er gjennomarbeidet og litterært, fordi bøker stadig blir nevnt og kanskje fordi litteraturen sto sterkt på Island allerede i vikingetida? Bland personene vi blir kjent med, er det en blind mann som vil bli lest for.<br />
<br />
I andre del følger vi en unggutts leting etter meninga med livet - i beste Coehlo-stil. Han har mistet bestekompisen sin på sjøen, og vil egentlig bare gi opp. Han møter mange fine folk, og finner etterhvert en opprettholdelsesdrift.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhztf9gnUc7MeVmmpQK1X4oCD9E-nsfCIUrxS9E7VmRo9zXGW_MH5GHW414YgyT5gHgPDOMzfq0Spw5oyJMDohqco2tbyrdBKA2r9GOTrZAWkE1Cny9QkIj0G2Nl3RP9SGSy3ZkGTsh9pM/s1600/IMG_0036.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhztf9gnUc7MeVmmpQK1X4oCD9E-nsfCIUrxS9E7VmRo9zXGW_MH5GHW414YgyT5gHgPDOMzfq0Spw5oyJMDohqco2tbyrdBKA2r9GOTrZAWkE1Cny9QkIj0G2Nl3RP9SGSy3ZkGTsh9pM/s320/IMG_0036.JPG" width="240" /></a>Islendingene har en fantastisk navnetradisjon: Geirthrudur, Ragnheidur, Brynjolfur, Torfhildur - herlig!</div>
<br />
Jeg har fortsatt ikke kommet meg til Island - det frister, men kanskje ikke en fisketur med åpen båt i vinterstorm....guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-15429136089073048422012-05-18T14:27:00.002+02:002012-05-18T14:34:38.893+02:00Klokkene ringer for deg<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieVefwP2DQ8USGs4ZsneCe-vpkeprlo4zmtMsmmG5D-4mbB96jXkPWyvs0hx1fLZebnCxS5XQUsC_0SNoHqRxZzzDdtnRDC4EAG1x2g-XzE19WPzunYRBFrPLA_c9y0XWwCy6Rh-PtIW0/s1600/CIMG1230.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieVefwP2DQ8USGs4ZsneCe-vpkeprlo4zmtMsmmG5D-4mbB96jXkPWyvs0hx1fLZebnCxS5XQUsC_0SNoHqRxZzzDdtnRDC4EAG1x2g-XzE19WPzunYRBFrPLA_c9y0XWwCy6Rh-PtIW0/s320/CIMG1230.JPG" width="240" /></a>Etter å ha hatt Hemingways "Klokkene ringer for deg" i bilen i flere måneder, ble jeg ferdig med den på nasjonaldagen. Det gir rom for refleksjoner. Hovedpersonen er en spansklærer fra USA, og hvorfor han forvillet seg inn i den spanske borgerkrigen, fikk jeg aldri tak i. Siden borgerkrigen i USA på 1860-tallet, har de ikke hatt krig på egen jord. Hvor mange kriger i utlandet de har deltatt i, er det vel knapt noen som vet. Men det var vel neppe staten USA som sendte "el ingles" til den blodige borgerkrigen - på de rødes side. Nasjonaldagen står imidlertid sterkt både i USA og i Norge, verken 4th of July og 17. mai oppfattes som datoer, de fungerer som egne dager på linje med julaften og nyttårsaften. Spania har akkurat som Tyskland hatt større vanskeligheter med å feire nasjonalisme. Krig er aldri en god løsning, og den spanske borgerkrigen er vel en av de skitneste verden har sett. Hemingway skildrer den stort sett fra rød side. Men han gir en realistisk beskrivelse av henrettelser av federale, og gjengir dermed groteskheten fra begge sider.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Oppi all krig og elendighet, møter Robert Jordan en ung pike som han opplever ekte kjærlighet med. De får bare tre dager sammen, tre intense dager. Det er akkurat som om kjærlighet oppleves sterkere hvis det finnes en ytre hindring. Her det den visse død, andre ganger kan det være familier som ikke ønsker at man skal være sammen - som i Romeo og Julie. Og hvor mange ganger har vi ikke lest om par som finner hverandre til tross for at den ene er gift? Anna Karenina og Effi Briest er vel blant de sterkeste eksemplene på dette. En så sterk kjærlighet kan vel ikke vare evig? En eller flere er nødt til å dø?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kriger kan jeg lite om, men det er påfallende hvor mange ganger sprenging av broer er målet i krigsromaner. Broingeniører og brosprengere er viktige folk.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-44200712753860345832012-05-13T20:56:00.001+02:002012-05-13T20:56:36.072+02:00Mørkets symmetri<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrHU81HaUtS4uqexttfwYd39_F-1n7IeJeuG22NrkxtxK3b6rFiZsHoXYYHeoAVesb-ZtcWJCVeBWXPFqp2h9VVmc_hT2ozLSzqyO37J8is1_Bk6IoLrfnArJVxO1rdiZCPI6h0l8UrjA/s1600/CIMG1229.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrHU81HaUtS4uqexttfwYd39_F-1n7IeJeuG22NrkxtxK3b6rFiZsHoXYYHeoAVesb-ZtcWJCVeBWXPFqp2h9VVmc_hT2ozLSzqyO37J8is1_Bk6IoLrfnArJVxO1rdiZCPI6h0l8UrjA/s320/CIMG1229.JPG" width="240" /></a>Det er fascinerende med eneggede tvillinger, og de pleier ofte å narre folk rundt seg med å bytte identitet. Spørsmålet er om det er mulig å lure dem som virkelig kjenner dem.<br />
Audrey Niffenegger presenterer to sett med eneggede tvillinger, to voksne damer og døtrene til en av dem. Og alle fire er skremmende like hverandre.<br />
<br />
På mange vis minner boka om Den trettende fortellingen av Diane Setterfield. I begge bøkene er det en tvilling som dør, noen barn og noen perifere menn. De er lagt opp etter en krimoppskrift som fungerer sånn passelig, passe lite utfordrende feelgood-stoff.<br />
<br />
Audrey Niffenegger står også bak <a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=8362715983248423410#editor/target=post;postID=2794981223692018111">Den tidsreisendes kvinne</a>, en bok der hun leker seg med tid. Hovedpersonen beveger seg fram og tilbake i tid, og hun leker med tanken på om det er mulig å påvirke framtida.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
I denne boka går hun lengre, og leker seg med relasjoner mellom folk på begge siden av døden. Boka begynner med at tanten er døende av kreft og testamenterer leiligheten sin til niesene, under forutsetning om at de må bo der et år, og foreldrene får ikke sette sin fot der. Hun selv blir værende i leiligheten som spøkelse, som etterhvert greier å kommunisere skriftlig med de levende. Vi har vel alle prøvd oss med spiritisme i ungdommen...<br />
<br />
I etasjen over det innesperrede spøkelset, finner vi en annen innesperret mann, han er innesperret av tvangshandlinger. Den ene av de unge tvillingene tiltrekkes av han, og den andre kurtiserer evt kurtiseres av spøkelsets kjæreste i 1. etasje. Det er et merkelig persongalleri, der man ikke helt er sikker på hvem som er hvem av alle tvillingene...<br />
<br />
Feelgood? ja<br />
Rar? ja<br />
Stor litteratur? neiguiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-19824221605038974092012-04-30T14:18:00.003+02:002012-04-30T14:19:39.447+02:00Paasilinnas lek med proster og bjørner<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcBmuUL3-GYjOmKvfpYvw_nNGITtzh_ZLZWhEpPnQEkLdV-QQxJMSD6FjN6P4JKmBhy7zb7qj8F9fpn1hP0_FeDL-c_Tc-TjTzQ90jUOcju7HjSgJvP53DD_ARewqALY8R3pOFQIdcu50/s1600/CIMG1226.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcBmuUL3-GYjOmKvfpYvw_nNGITtzh_ZLZWhEpPnQEkLdV-QQxJMSD6FjN6P4JKmBhy7zb7qj8F9fpn1hP0_FeDL-c_Tc-TjTzQ90jUOcju7HjSgJvP53DD_ARewqALY8R3pOFQIdcu50/s320/CIMG1226.JPG" width="320" /></a></div>
I følge Paasilinna er bjørner ekstremt lærenemme så fremt de er tamme. I denne boken leker han seg med religioner, bjørner og kvinner. Paasilinna harselerer med stereotyper, blant annet finnenes hang til å ta badstue. For eksempel møter prosten en landsmann i Middelhavet, og vedkommende forsøker å livnære seg på å selge små badstuer til beboere og turister i det store landet Syden. Forsøket må jo bare ende med en tragedie. Eller - det må kanskje ikke, men det er typisk Paasilinna at det gjør det.<br />
Prosten lærer bjørnen å be, stryke klær og jobbe i bar. Prostinnen stikker av, og prostebarna hører vi aldri noe mer om, verken mens prosten er ute på en to år lang ferd, eller når han kommer tilbake til hjembygda.<br />
En religionskritikk er underliggende gjennom hele boka. Det topper seg da han fletter inn et tverreligiøst møte på Malta, der alle verdens religioner skal finne ut hva de er enige om, og danne en felles plattform for å hindre flere kriger basert på religion. Bjørnen ordner opp på sitt vis. Den heter forøvrig Dægern mens den er liten, og Faen når den er større.<br />
<br />
Paasilinna er alltid morsom lesning, men man bør ikke ta flere på rad. Det er akkurat som om den knappe, humoristiske stilen hans ikke tillater det.<br />
Tidligere har jeg lest <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.com/2011/06/kollektivt-selvmord-arto-paasilinna.html">Kol<span id="goog_399791293"></span>lektivt selvmord<span id="goog_399791294"></span></a>, <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.com/2011/06/en-lykkelig-mann-arto-paasilinna.html">En lykkelig mann</a> og <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.com/2011/08/harens-ar.html">Harens år</a>. Anbefales på sterkeste som pause mellom litteratur.<br />
<br />guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-35927599051879926832012-03-30T16:52:00.000+02:002012-04-03T15:05:30.863+02:00Chimera - Gert NygårdshaugEn herlig gjeng med forskere er samlet i regnskogen i Kongo. I kjent Nygårdshaug-stil har de artige navn som Zoe Wildt, Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Pilatus O'Boa og Karl Iver Lyngvil. Alle verdensdeler er representert, og de er botanikere, zoologer, entomologer, ornitologer, biokjemikere. I tillegg bor det en eremitt i nærheten som dyrker orkideer. Til tider kan det bli vel detaljert faglig sett, og det er vanskelig å bedømme sannsynligheten av det som skjer, rett og slett fordi det er kompliserte teorier. Man lærer alltid mye av å lese Nygårdshaug, noe er veldig innfløkt, andre ting er selvsagte ting som ikke nordmenn flest ofrer mange tanker på i all vår selvtilfredshet. Hvor pinlig på en skala er det å innrømme at man ikke visste at det var regnskoger i Afrika? Afrika er for mange synonymt med tørke og ørken.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHBxf24oxw__N_UF5vHVki_LyjXz15KvppK6FCyOC-ZA1aNQgxQ1_QwxuVsQbbJgaxquYx4carWp56UVBxKNJDlSyXAlZrd0o8yaw0g2IHXlrR59An2-xrILqP_e7ZsNn_FTgKt4R_BKg/s1600/CIMG1225.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHBxf24oxw__N_UF5vHVki_LyjXz15KvppK6FCyOC-ZA1aNQgxQ1_QwxuVsQbbJgaxquYx4carWp56UVBxKNJDlSyXAlZrd0o8yaw0g2IHXlrR59An2-xrILqP_e7ZsNn_FTgKt4R_BKg/s320/CIMG1225.JPG" width="320" /></a></div>
Nygårdshaug skildrer et skremmende framtidsscenario, økobalansen er ikke lengre i balanse og skremmende virus kan komme til å ryste verden. Og det er kanskje like greit?<br />
<br />
Jeg er fan av Gert Nygårdshaug. Prosjektet hans med Frederic Drum og Skarphedin Olsen er fortreffelig lesing - bøkene bør rett og slett leses i rekkefølge, og gjør man det, blir man til slutt i tvil om rekkefølgen var rett :)<br />
<br />
Mengele Zoo er skremmende aktuell sett i lys av at den ble skrevet i 1989, og jeg likte de filosofiske betraktningene om tid i <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.com/2011/01/klokkemakeren-gert-nygardshaug.html">Klokkemakeren</a>. I <a href="http://guiritana-veranda.blogspot.com/2010/12/prost-gotvins-geometri-gert-nyg%C3%A5rdshaug.html">Prost Gotvins geometri</a> trigger han leser på teologi, arkitektur og matematikk. Nygårdshaug er en global, norsk forfatter som tar opp viktige tema. Det spørs om det blir mer Nygårdshaug i påska.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-84970373469222006652012-02-21T10:19:00.000+01:002012-02-21T10:19:00.578+01:00Røverhistorier gjennom 100 år<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU69GrJ6x6fe1koSSMpH5spWIg3XnWDH7Th1iJjYyruI17kpLxJUObpti27FJ1ZUVOK0frzT3VKATc_HbtjoUCpcgDzFFhC7w3y6kH5snon-a0WoKX3l8VtBM4C-ekX2dqYLIja-yOx2s/s1600/CIMG1224.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU69GrJ6x6fe1koSSMpH5spWIg3XnWDH7Th1iJjYyruI17kpLxJUObpti27FJ1ZUVOK0frzT3VKATc_HbtjoUCpcgDzFFhC7w3y6kH5snon-a0WoKX3l8VtBM4C-ekX2dqYLIja-yOx2s/s320/CIMG1224.JPG" width="240" /></a>Snøen skal kanskje lave ned når det er vinterferie, det i hvertfall perfekt lesevær, og jeg har fortært en skikkelig røverroman. Snakk om å lyve på seg vodkafester med sentrale statsledere i forrige århundre. "Hundreåringen som hoppet ut gjennom vinduet og forsvant" leses av mange og skal etter sigende være ustytterlig morsom.<br />
Den ene lite troverdige historien serveres etter den andre.<br />
I nåtidshistorien møter vi en hundreåring som rømmer på bursdagen sin. I utgangspunktet er han alene, men utover i boka blir han kjent med både politi og røvere, hunder og elefanter, som alle blir en fin vennegjeng. Det blir et par dødsfall underveis, men det må man vel bare regne med - i tråd med fortellerstilen til Jonas Jonasson.<br />
<br />
Om sannheten ikke henger på greip, er ikke den såkalte forklaringa de serverer statsadvokaten på slutten av boka det spott mer troververdig. Inntil da har både den nye vennegjengen, statsadvokaten og leseren blitt så vant til usannsynligheter, at det fungerer.<br />
<br />
Allan er 100 år, og har opplevd både mangt og mye, han har til og med bidratt til en god del av de store hendelsene i verdenshistorien. For å få en oversikt over viktige hendelser på 1900-tallet, er det ok lesing - mye blir snudd på hodet med artige vrier. Det er rett og slett ikke til å tro at Allan kan være tilstede både i den spanske borgerkrigen, sammen med Oppenheimer under den andre verdenskrigen, redder kona til Mao Zedong, går gjennom Himalaya fra Kina til Iran, til sitter i fangenskap i Vladivostok, blir kjent med både Kim Il Sung, og Kim Jung Il, sitter på ei strand på Bali i 15 år osv osv. Hvor mange av USAs presidenter han faktisk har kjent, mister man etterhvert oversikten over. <br />
<br />
Et artig grep er at Allan som den svensken har er, forsøker å være nøytral gjennom hele sin livshistorie, samtidig som hans profesjon er å lage bomber. Jeg ler ikke underveis, men når jeg gjenforteller plottet til folk, blir det så absurd at vi må le. Så hvorfor jeg ikke mens jeg leser? Tror svaret ligger i språkføringa - detaljer overforklares, poeng gnis inn. Akkurat som i "Potensgiverne". Begge bøkene har artige ideer, men de formidles på en litt lettvint måte - kanskje?<br />
<br />guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-36239056307646181842012-01-10T17:26:00.001+01:002012-01-10T17:26:36.662+01:00Jarle møter jenta fra fortida<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbWG5gNcDseNKYoqMsnEKtoQscbOle3VNzJNaZE5OBhbZHHrwhenchLfShTqD_SCMpWw_uGla9cwcjtqv-0uL41IotdLaKMdyNPEAKNQCUAWtkNEARDomi92S1m_vZnKKQubTCQQWtmJs/s1600/CIMG1213.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbWG5gNcDseNKYoqMsnEKtoQscbOle3VNzJNaZE5OBhbZHHrwhenchLfShTqD_SCMpWw_uGla9cwcjtqv-0uL41IotdLaKMdyNPEAKNQCUAWtkNEARDomi92S1m_vZnKKQubTCQQWtmJs/s320/CIMG1213.JPG" width="320" /></a>Etter at larmen fra det storstilte fyrverkeriet utenfor verandaen la seg, har jeg kost meg Jarle Klepps lille tur på nyttårsaften for å kjøpe stjerneskudd. På turen møter han jenta fra fortida. Jenta som vokste opp i den familien faren besøkte hver helg for å drikke. Tore Renberg har skrevet en gripende roman som komplimenterer "Kompani Orheim". I Kompani Orheim skildret han en oppvekst med en voldelig og alkoholisert far. Senere har vi fulgt Jarle gjennom ungdomstida i "Mannen som elsket Yngve", ei bok der vår generasjon koser seg gjennom mer eller mindre gode 80-tallsminner. Deretter stormer "Charlotte Isabel Hansen" inn i livet hans, en sjuårig datter han ikke ante at han hadde, står plutselig på trappa og forstyrrer hans fordypning i Prousts litteraturteorier. I Pixley Mapogo har datteren fått seg en afrikansk kjæreste, og Jarle møter seg selv i døra når det gjelder hverdagsrasisme.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Nå har altså Renberg skrevet en femte bok om Jarle Klepp, han er blitt 38 år. Boka har han kalt "Dette er mine gamle dager", noe som kanskje reflekterer 40-årskrisa som nærmer seg for noen og enhver. Det er en moden og samtidig famlende familiefar som blir konfrontert med nye historier om faren. Renberg gir en herlig beskrivelse av livet som småbarnsfar, og hjerteskærende refleksjoner rundt sin egen mislykkede far. Kan man gå rundt å være sint på en som har vært død så lenge?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jarle Klepp har også plutselig fått seg en storebror, han var 10 år eldre, og har vært død en stund. Det samme grepet gjør Lars Saabye Christensen i "Beatles"-oppfølgeren "Bisettelsen", Kim har plutselig ei død søster, som aldri har vært nevnt.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jarle er blitt gift med Iselin, henne får vi vite lite om, bortsett fra at hun takler Jarles utbrudd på en fantastisk overbærende måte. Han må rett og slett ha funnet drømmekvinnen - bra for han :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-67416754048784798742011-12-04T14:00:00.001+01:002011-12-04T21:04:37.881+01:00Fange 59. taterpige - Aina Basso<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFOI7WXcSj47tfctx9a7l43JcxKFKlTl_t_Rpm5lp6Mx1QOPIx7FLLnOUkRb0W1TcO7q-r2PUwcSWch3-hjT4U6y5E4v0CEdaowaYfn5txrMQ5xJ_QVxr4kU4IaIxv1HxTeM5fDlMl2g0/s1600/CIMG1200.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFOI7WXcSj47tfctx9a7l43JcxKFKlTl_t_Rpm5lp6Mx1QOPIx7FLLnOUkRb0W1TcO7q-r2PUwcSWch3-hjT4U6y5E4v0CEdaowaYfn5txrMQ5xJ_QVxr4kU4IaIxv1HxTeM5fDlMl2g0/s320/CIMG1200.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">2. søndag i advent, lys støpt på Jostu</td></tr>
</tbody></table>
En av de mørkeste kapitlene i nyere norsk historie, er vår behandling av reisende. Tvangssterilisering og bortsetting av barn har skjedd for kort tid siden.<br />
Aina Basso går tilbake til midt på 1700-tallet i denne boka. Handlingen er lagt til Trondheim, og tukthuset der, som var i bruk i lang tid.<br />
<br />
Hun har skrevet en gripende fortelling om ei 16 år gammel taterjente som først blir satt på tukthus, for så å bli flyttet til tjeneste hos en prost.<br />
<br />
Taterne ble utsatt for overgrep og trakasering, og Aina Basso har satt seg godt inn i deres historie. Boka har korte kapitler og flere av dem er bibelsitat, lover og notater fra den tida. Taterjenta Maria møter andre jenter som ikke har taterbakgrunn - disse sitter inne pga utuktig omgang før ekteskapet. Barn blir tatt fra dem, og flere av dem er egentlig dømt til døden. Det var rett og slett barbarisk på den tiden, vi skal være glade for at vi har en rettstat som fungerer.<br />
<br />
Vi har hatt boka i leseringen, og tok en runde på hvilke historier vi har hørt om taterne. Forfedrene våre har hatt veldig ulikt syn på dem. Noen har latt dem sette opp teltene på gården og handlet med dem, mens andre har sett på dem som tyver. Visstnok var jordmødrene i bygdene glade i å ta i mot taterfødsler - det var renslige folk som forberedte seg godt til fødslene sine. Rensligheten er også gjennomgående hos Maria. <br />
<br />
Både Maria og prosten har eksistert i virkeligheten. <br />
<br />
En lettlest bok om et aktuelt tema, i all sin historiske innpakning.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-15439208582884640172011-11-04T19:57:00.000+01:002011-11-05T10:11:17.736+01:00Med mandat til å drepe - Norske skarpskyttere<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjqiqMUHebp0Wc8uRK-u9clVCJq6zvWbqNmo4GBn7VBuE5DROZUqeHcWBAG7euODh3ytnCu4GYBWRM5l0Qf7qGMfk-fKPbZ9xf2QYlSonf4dfy8M2kD0KsENbSmOn1AzOSuIbrwpOn5tc/s1600/CIMG1183.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjqiqMUHebp0Wc8uRK-u9clVCJq6zvWbqNmo4GBn7VBuE5DROZUqeHcWBAG7euODh3ytnCu4GYBWRM5l0Qf7qGMfk-fKPbZ9xf2QYlSonf4dfy8M2kD0KsENbSmOn1AzOSuIbrwpOn5tc/s320/CIMG1183.JPG" width="320" /></a></div>
Tusenvis av ærfugl flyter fram og tilbake forbi verandaen min i novembersola. De er hyggelige naboer, og ingen har mandat til å drepe dem. Ikke det at jeg har lyst til å ha dem til middag, men jeg får heller aldri muligheten til en liten smakebit. Myndighetene har kontroll med hvilke dyr som kan felles, og de forsøker vel etter beste evne å ha kontroll over operasjonene norske ungdommer blir sendt til i andre land. I min klasse fra vgs tok 100% av guttene siviltjeneste, å gå inn i forsvaret var rett og slett ikke et alternativ som ble diskutert, den kalde krigen var nettopp over og tanken på å ty til våpen var helt fremmed. Jeg er ikke sikker på om alle ville ha valgt det samme i dag, men de fleste står nok fast på valget sitt, og for oss jentene var forsvaret en utdannings- og yrkesvei som var fullstendig utenkelig. Mine jevnaldrende som dro på utenlandsoppdrag for forsvaret, reiste gjennom FNs fredsbevarende styrker og det primære målet var først og fremst å hjelpe sivile i det landet de ble sendt til.<br />
<br />
Nå har vi politikere som sender væpnede styrker til det ene landet etter det andre, og de bruker andre ord enn krig. Samtidig deler de ut krigsmedaljer, og debatten rundt den utdelinga dreier seg om hvor vidt det er kongen eller statsministeren som skal dele den ut. Ved å dele ut krigsmeldaljer, erkjenner myndighetene at vi deltar i krig likevel. Det merkelige er at folket ikke protesterer. Her deltar vi i en krig i 10 år, og vi fortsetter å diskutere størrelse på flatskjerm og lavkarbodiett.<br />
<br />
Derfor blir denne boka ei viktig bok. Den er skrevet i jeg-person, så det ser ut som det er den samme personen som har ført alt i pennen, det er imidlertid et ukjent antall anonyme snikskyttere som står bak. Boka er oppdelt i mindre avsnitt, små historier som belyser oppdraget på ulike måter. Vi får innsyn i opptrening, strategier og refleksjoner sniperne gjør seg under og etter et oppdrag. De innrømmer at de ikke alltid sover godt etter et "vellykket" angrep.<br />
<br />
Konklusjonen er at det er jakten som driver sniperen, ikke drepingen.<br />
<br />
Ei bok det absolutt er verdt å lese.guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-68774094357295282882011-11-01T16:32:00.001+01:002011-11-01T16:34:16.218+01:00Potensgiverne - Karin Bunk Holmqvist<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpzICplSSBFLHiJLSsq8R3_djxTW2zb4R9cCOX-5VNHyf0qvtUwWHaVoXUiLss7stqzE_1TZyHlUuHxJPclW5ywR-TD_BDWliytJbTS-YUJ1gBQrbwXAf2D5_BcQ0iS-c4c-hDaGV7UG0/s1600/CIMG1171.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpzICplSSBFLHiJLSsq8R3_djxTW2zb4R9cCOX-5VNHyf0qvtUwWHaVoXUiLss7stqzE_1TZyHlUuHxJPclW5ywR-TD_BDWliytJbTS-YUJ1gBQrbwXAf2D5_BcQ0iS-c4c-hDaGV7UG0/s320/CIMG1171.JPG" width="320" /></a></div>
Artig id<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">é, utover det er vel dette neppe noen nobelvinner. To tilårskomne søstre, jomfruer og gudsord fra landet får etter en lang og omstendelig innledning, en id<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">é om å lage et postordrefirma for potensmiddel. Nå er dette fortsatt et tabu, og det er vel kanskje derfor boka slår an?</span></span><br />
<br /><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Man trenger ikke å forklare hvordan mora har greid å legge opp det ene benet to ganger - det sier vel seg selv? </span></span><br />
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det bygges opp til et klimaks som aldri kommer. </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Når er det meningen at handlingen skal være? Den store teknilogisk nyvinningen det er diskusjoner om, er vannklosett. Samtidig kjøper de seg kaffetrakter og starter et postordrefirma. Det er noe her som ikke henger på greip.</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Ok, den går for å være en lett avveksling innimellom tyngre litteratur, men her er det 0% motstand, irriterende mye skal inn med teksje.</span></span><br />
<br />
Nå ble jeg kulturkjerring, kjenner jeg :)<br />
<br />
Utsikten min er det ikke noe å si på hvertfall...guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-81233572829056307392011-10-13T11:07:00.001+02:002011-10-13T11:18:16.514+02:00De virkelige jomfruene i nød<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit3g-XumZQpNfphIxXE5XgFZzzgVaE-MxJpb_7J9X5W8hMLDfELuEWiX-skK5JIPq7440kM9ZmM54J-9MGIzN0HuyUNHxu-dirwlEmy8b7-BOQNhVaj79H97LfEDSVcO1zfjPqHtminCg/s1600/CIMG1168.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit3g-XumZQpNfphIxXE5XgFZzzgVaE-MxJpb_7J9X5W8hMLDfELuEWiX-skK5JIPq7440kM9ZmM54J-9MGIzN0HuyUNHxu-dirwlEmy8b7-BOQNhVaj79H97LfEDSVcO1zfjPqHtminCg/s320/CIMG1168.JPG" width="320" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit3g-XumZQpNfphIxXE5XgFZzzgVaE-MxJpb_7J9X5W8hMLDfELuEWiX-skK5JIPq7440kM9ZmM54J-9MGIzN0HuyUNHxu-dirwlEmy8b7-BOQNhVaj79H97LfEDSVcO1zfjPqHtminCg/s1600/CIMG1168.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit3g-XumZQpNfphIxXE5XgFZzzgVaE-MxJpb_7J9X5W8hMLDfELuEWiX-skK5JIPq7440kM9ZmM54J-9MGIzN0HuyUNHxu-dirwlEmy8b7-BOQNhVaj79H97LfEDSVcO1zfjPqHtminCg/s1600/CIMG1168.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><div style="text-align: left;" unselectable="on">
</div>
</a>Etter å ha levd med don Quijote hver søndag i et halvt år, var jeg usikker på om jeg hadde fått min dose med jomfruer i nød. Terje Bjørangers bok "Den tredje søsteren" viser en helt annen virkelighet. Mens don Quijote rir virkelighetsfjernt rundt og vrøvler om gunstbevisninger og jomfruer som han skal komme til unnsetning, pakker Bjøranger inn en grusom virkelighet inn i en krimramme på en oppsiksvekkende måte. Dvs selve krimgåten er tradisjonell nok, to drepte, et politikammer, få mulige gjerningsmenn og ikke minst en nysgjerrig journalist med todagersskjegg, singel og med en voksen datter. Alle de klassiske ingrediensene for en krim. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det som gjør denne annerledes, er den inngående innsikten Bjøranger sitter på når det gjelder æresdrap og tvangsekteskap i oslomiljøet. Det finnes mange unge jenter som er redde for å bli sendt til hjemlandet når de nærmer seg gifteferdig alder. Og da er ikke giftealder ca 35 år, slik det begynner å bli i resten av Norge... Dette er en hverdag som lærere, sosialarbeidere, helsesøstre, politi, UDI-ansatte, krisesentre og barnevernsarbeidere kjenner godt til. Bjøranger har selv bakgrunn fra UDI, og har reist i de områdene i Pakistan hvor ære-tradisjonene er på det sterkeste. Han har inngående kjennskap til det han skriver om, og det gjør det rett og slett til skremmende lesing. Det må være et utrolig sjokk for disse jentene å bli flyttet fra mer eller mindre trygge Norge til burkaland for å bli gift med en analfabet fetter.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br />Og verandaen? For tiden er jeg i Nürnberg, sola skinner, hagedvergene lokker. Jeg er heldigvis ei fri, selvstendig, norsk kvinne som kan reise hvor jeg vil stort sett når jeg vil. I Nürnberg konstaterer jeg at det har gått bedre med deres prosess enn med Josef K.s. De lurer bare litt på hvorfor de skal være de eneste som skal redde de late grekerne.</div>guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362715983248423410.post-4847286044110381162011-10-06T17:36:00.000+02:002011-10-06T17:40:46.339+02:00Emil og Neikob<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaY-ptPNouLj92xNuMXajNArnr8QyEVuSb3GAXs7s-SZRSEpmPtANo3oRUvwfeF-OT9XJzl8WWGy0X9duG-aPYoGLA0rj2GyYdx0tNANXWQvZ-tL7KKWCMDGZ075LL4_FyyJamsytuVTI/s1600/CIMG1161.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaY-ptPNouLj92xNuMXajNArnr8QyEVuSb3GAXs7s-SZRSEpmPtANo3oRUvwfeF-OT9XJzl8WWGy0X9duG-aPYoGLA0rj2GyYdx0tNANXWQvZ-tL7KKWCMDGZ075LL4_FyyJamsytuVTI/s320/CIMG1161.JPG" width="320" /></a>"Svarte sekunder" er en krim der gåten om hvem som er gjerningsmannen ikke er det viktigste. Her er det noen fine personskildringer og Karin Fossum viser psykologisk innsikt. Hun skildrer en ekte Neikob: Emil Johannes er en enkel mann som ingen har hørt si noe annet enn "nei". De som omgås han må derfor formulere finurlige spørsmål, akkurat slik Jakob gjør med sin venn: "Du sier vel ikke nei til en tur?" Vi møter to mødre som gjør hva som helst for sine sønner. Sejer har noen viser noen meget alternative forhørsmetoder, og hele veien ser vi hvilken respekt Skarre og Sejer behandler de involverte med. Mer kan man vel ikke si om en krim uten å røpe for mye.... Jeg begynner faktisk å like Karin Fossum :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
guiritanahttp://www.blogger.com/profile/06833152077019505901noreply@blogger.com0