søndag 13. juni 2010

Pilatus - Magda Szabó

Magda Szabó tar nok en gang for seg mellommenneskelige forhold i skjæringspunktet mellom omsorg og karriere. I Døren hadde jeg-personen dårlig samvittighet og tar på seg skylda for den andre hovedpersonens ydmykende situasjon og påfølgende død. Den sist oversatte boken Pilatus presenterer et mor/datter-forhold der vi ganske raskt får større forståelse for morens enn datterens reaksjoner. Det er en flott beretning med mange gode poeng om det kompliserte mor/datter-forholdet og livets gang.
Vi går inn i handlinga mens ektemannen/faren ligger på dødsleiet, datteren Iza ordner det slik at eksmannen kjøper foreldrenes hus, og hun selv tar med seg mora til Budapest, uten at den aldrende kvinnen blir spurt til råds. Utad gjør Iza alt riktig, men det viser seg at hun prioriterer jobb, kulturliv, kjærlighetsliv og alt mulig annet foran å sørge for at mora får et godt liv i de nye omgivelsene. Mora utvikler seg til å bli en skygge av seg selv, hvis dette kan kalles en utvikling.... Begges reaksjoner på relasjonen kommer til uttrykk, og datteren framstår etterhvert med en egoisme og kynisme som overskygger den tilsynelatende idealismen og omsorgen. Ingen skjønte at eksmannen gikk fra Iza, men han har sett dette på nært hold, og Lídia hans nye kjæreste ser det også gjennom Izas møte med både farens og moras bortgang, og kjenner at sjalusien overfor kjærestens perfekte ekskone slipper taket.
Forfatteren benytter en allvitende fortellerstemme, slik at vi for det meste møter Izas og morens tanker, i tredje del er det eksmannens historie som kommer i fokus, og mot slutten får vi innsikt i både hans, Lídias og Izas kjæreste Domoskos tanker, til og med den avdøde faren Vinces forhold til Iza blir vi vitne til, selv om han dør helt i starten av boka. Domoskos innser hvor lite selvinnsikt Iza har, og forlater henne, men Iza tar aldri innover seg sin delaktighet i morens forfall og død.
Boka er inndelt i fire deler med titler etter de fire elementene jord, ild, vann og luft. Vince blir gravlagt i første del, og historien om hans far dikevokteren er sentral for å belyse hans bakgrunn. Det begynner å brenne i forholdet mellom mor og datter i del to, mora ser for seg mye ild når hun kikker ut på Budapest. I tredje del starter drukningen av mora i overført betydning, og historien om eksmannens far som druknet i en flom har betydning for handlingen blant annet for forholdet mellom faren og eksmannen. I fjerde del hopper mora ned fra en byggeplass i et luftig svev.
Dette er befriende god litteratur om et viktig tema, ved første øyesyn kan det se ut som det handler mest om mora og spørsmålet om en verdig alderdom, men tittelen og slutten fokuserer på datteren Izas rolle i dette. Boka ender med at hun står alene igjen uten innsikt om sin egen rolle, tittelen henspeiler på Pontius Pilatus rolle i forbindelse med Jesu død. Han ga etter for kravet for menneskemengden da han ble stilt overfor valget mellom sin egen politiske framtid og Jesu løslatelse, enda han var overbevist om Jesu uskyld. Etter at Jesus var dømt til døden, vasket Pilatus sine hender foran menneskemengden som krevde Jesu død, og sa: "Jeg er uskyldig i denne mannens blod". Fra denne episoden kommer uttrykket "å toe sine hender", som benyttes i betydningen å renvaske seg selv, gjerne på en feig eller unnvikende måte. Ved å gi boka denne tittelen, legger Szabó for dagen hva hun mener er det sentrale temaet her.
Dagbladet er ikke helt overbevist om Szabó lykkes denne gang.
Morgenbladets anmelder er mer begeistret.

2 kommentarer:

  1. Szabos personer gjør et sterkt inntrykk og bor sjeldent lenge i meg etter at boka er ferdiglest. Sterkest er kvinneportrettet av Emmerenc i Døren, fabelaktig litteratur. Og jeg skulle gjerne tatt en prat med Iza i Pilatus, men hun vet jo selv best, later det til.

    SvarSlett
  2. Jeg vil gjerne lese mer Szabó, håper flere blir oversatt. Emmerenc var en utrolig kvinne og skjebnen hennes har krøpet under huden på meg. En prat med Iza hadde vært noe, men det holder nok ikke med en kopp kaffe...

    SvarSlett