søndag 9. mai 2010

Blodig hjerterom og livsbejaende grensesetting

Kari Stai har kommet med sin andre barnebok på Samlaget. Den første "Jakob og Neikob" har blitt en stor suksess og blir oversatt til flere språk. Jakob sier "ja" til alt, og Neikob sier "nei" til alt. Jakob er en smarting og får med seg Neikob på tur gjennom spørsmålet "Du seier vel ikkje nei til ein biltur?". Men av og til kan det være lurt å si "nei", for eksempel til tyver. De to vennene utfyller hverandre både i lynne, farger og livsholdning - yin og yang er tilstede i mange av livets situasjoner. I MOT jobber vi med å få ungdom til tørre å si både ja og nei: MOT til å leve, og MOT til å si nei. Neikob er god på sette sine grenser, men har godt av Jakobs livsbejaende innstilling og MOT til å leve. Selv kjenner jeg meg definitivt mest igjen i Jakob, og burde ha stiftet bekjentskap med Neikob. Kari Stai hadde en presentasjon av boka på Inderøy bibliotek for ei tid sida, og da spurte hun forsamlinga om det var noen som kjente noen som var mest Neikob, og da var det en kjapp 8-åring der som svarte "Mamma" til stor glede for forsamlinga. Kari er først og framst illustratør, og den fine streken hennes appellerer i stor grad til målgruppen, de legger merke til detaljene - er det slik at livsbejaerne går i sløyfe og grensesetterne bruker slips?
Fargene og layouten har et retropreg, og minner om billedbøkene fra 70-tallet. Hun har blitt utfordret til å lage en hyllest i forbindelse med "Den lille larven Aldrimett"s 40 årsjubileum.
For den illustrasjonen fikk hun gullpris i bransjekonkurransen Visuelt 2010: http://visuelt.org/vinnere/2010/illustrasjon/cover/
Velfortjent pris - "en illistrasjon som får bladet til å hoppe ut av hylla".
Ideen med Jakob og Neikob er genial.

Blodrik er også en lek med navn, og ideen i den andre barneboka er kanskje mer absurd. Utseendemssig er boka større, har klarere farger og er trykket på glanset papir. Fargene er bevisst brukt for å vise sinnstemningen til hovedpersonene og byens befolkning forøvrig. Blodrik er full av blod av typen Rhesus Eksplosiv, og kan eksplodere hvis han blir for glad eller trist. Jobben hans er å tappe blod på blodfabrikken, slik at han ikke sprekker. Blodet brukes til alt som er veldig rødt: chiliketchup, neglelakk og julepynt. De som besvimer av tanken på blod, bør kanskje ikke konkretisere ideene. Også i denne boka står vennskap sentralt, Blodriks beste venn er Myggen, han hjelper til med å tappe blodet, blant annet stikker han litt ekstra når Blodrik blir glad. I tillegg kommer Vanda (a fish called?) på banen og vil ha blod for å lage et nytt hjertet til den døde hunder hennes. De lager masse hjerter som de vil frakte opp til skyene der de døde hundene er. Men hjertene er for tunge (det ligger dem tungt for hjertet å fastslå det). Løsningen blir at Myggen skal forsyne seg av chiliketchup, neste utfordring er en "kvervelvind". Her må jeg si at jeg får trøbbel med nynorsken, forøvrig synes jeg det er helt fint at det gis ut barnebøker og annen litteratur på nynorsk, men hvor mange sier "kvervelvind"?
Myggen kommer seg ut av av krisa ved å bruke den røde julepynten som lodd.

Boka leker med ordspill på blod: blodbøk, blodkar, blodår, tunge hjerter, blodappelsin, blodsmak, blodsukker, vaffelhjerter.

Om ikke anmelderen i Barnebokkritikk er blodfan, så er jeg det så definitivt :-)
Gratulerer, Kari!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar