onsdag 7. juli 2010

De forsvunne hendene - Robert Wilson

Innimellom er det fint å koble av med en krim, og Robert Wilson er kjent for å legge inn historiske lag i gåtene sine. Fra før har jeg bare lest "Den blinde mannen i Sevilla", som jeg likte både fordi miljøskildringene fra Sevilla er fine, og fordi han kobler inn forholdet mellom Spania og Marokko ca 40 år tilbake i tid - noe vanlige nordboere vet lite om. Dessuten har jeg anbefalt den til spanskelever fordi det flettes inn kulturkunnskap om mat, døgnrytme, drikkevaner, Feria de Abril, påska etc.
"De forsvunne hendene" er nummer to i serien om drapsetterforskerene Javier Falcón, og jeg er litt mer usikker på om utbyttet er like stort. Det er ikke en pageturner, jeg har brukt flere dager på å komme gjennom boka, og har aldri hatt problem med å legge den fra meg. Det blir etterhvert mange lik, og det er i seg selv greit nok, men her brukes både avløpsmiddel og septiktanker som drapsvåpen, og det er skikkelig ekkelt å tenke tanken helt ut....
Den russiske mafias grep om det spanske hvitvaksingsmiljøet er realitisk nok, og den historiske biten med statskuppet i Chile 11. september 1973 er fin, her blir det presentert fra en annen side enn den vanligste. Den siste avsløringen om det ene drapsofferets fortid er lite sannsynlig, og virker som et ynkelig forsøk på å dra plottet inn i storpolitikken.
Et annet aber med boka er at den har mange hentydninger til "Den blinde mannen i Sevilla", så man bør ha den frisk i minnet. Dessuten lager han en salig blanding av mange miljøer, så det blir vanskelig å holde tråden, her er CIA, FBI, russisk mafia, pedofiliringer, statskupp i Chile, Sveriges rolle i statskuppet og ikke minst korrupsjon og overlevninger fra Francotiden.

De flotte kulturbeskrivelsene er forstatt tilstede, man kjenner for eksempel smaken av gazpachoen han spiser til lunsj hver dag. Han viser også en fin innsikt i menneskets sinn.
Jeg har forsatt tro på Robert Wilson, men man kan kanskje hoppe over denne.

NRK er også inne på at den er tyngre enn forgjengeren, men står på egne ben.
VG har gitt den en 4-er, og påpeker at han drar inn veldig mange miljøer.
Dagbladet poengterer det psykologiske aspektet.

3 kommentarer:

  1. jeg er stor fan av Wilson og likte De forsvunne hendene godt. Har akkurat lest ferdig De skjulte morderne, den boken ble dessverre en liten nedtur. Ellers er Robert Wilson en av mine favoritter, får litt Nesbø-feeling av bøkene hans. Er midt i den siste om Falcon nå, Blodets bånd, den er heldigvis en opptur igjen.

    SvarSlett
  2. Jeg skal nok ta resten etterhvert :)
    Akkurat nå er jeg midt i den siste Harry Hole. Herlig, til tross for at det for tida ikke er noe særlig å lese om kurrupt politi...

    SvarSlett