mandag 19. april 2010

Et velsignet barn






Linn Ullmann har på en elegant måte greid å leve opp til forventningene som følger et avkom av to så markante kulturpersonligheter. Hun skriver drivende om tre halvsøstre som har liten kontakt med sin markante far. De møttes i barndommen på farens sommersted, og her er det lett å trekke noen paralleller til hennes egen oppvekst.

Hun antyder gjennom hele boken at noe dramatisk skjedde den siste sommeren de var samlet. Her skildres barns vold mot andre barn på en var og samtidig fengslende og grusom måte. Hvem faren til Ragnar, gutten som blir plaget, heter, kommer aldri fram, men samtidig antydes det at faren kan ha flere løsunger på øya. Erika og Ragnar er født på samme dag, og har et nært forhold.
Jeg likte godt beskrivelsen av de to ekteskapene til legen Erika, den gjerrige Sundt og Tomas som bruker penger over evne. Erika inntar to ulike roller i forhold til disse mennene.

Boka veksler mellom de voksnes og barnas fortellerstemmer, og den hopper fram og tilbake i tid i de to første delene. Det er flere ting som ikke kommer klart fram.
Vi blir kjent med alle tre søstrene, i tillegg har vi en tenåringsvenninnegjeng som er akkurat så infernalske mot hverandre som jenter i den alderen blir.

Kanskje er det leseren som er det velsignete barnet denne gangen...?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar