lørdag 14. mai 2011

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over - Wencke Mühleisen

En vár bok om viktige tema. En roman er den ikke, biografi kan den neppe kalles, selv har forfatteren omtalt den som "nedtegnelser". Språket er poetisk, kapitlene er korte, boka er tynn. Likevel inneholder den mye til ettertanke.
Hovedpersonens mor får kreft, og vi følger de siste månedene av livet hennes, forholdet mellom mor og datter, og noe av tiden etter døden treffer inn. Hun har også en del tilbakeblikk, dveler ved usagte ting, og undringen ved livets gang. Det er fort gjort å lese boka, men den vil være med meg ei god stund framover.



"Barna mine vet ikke mye om meg. Kjenner ikke mange av vennene mine. Vet ikke
hva jeg leser. Vet ikke hva jeg gjør hver dag. Hva jeg jobber med. Hvem jeg er
sammen med. Hva jeg tenker på. Drømmer. Frykter. De vet ikke hva jeg gjorde før
de kom inn i verden. Det vet ikke hva jeg gjør etter at de er flyttet ut i
verden. Jeg vet ikke mye om barna mine. Kjenner ikke mange av vennene deres. Vet ikke hva de leser. Vet ikke hva de gjør hver dag. Hva de jobber med. Hvem de er
sammen med. Hva de tenker på. Drømmer. Frykter. Jeg vet ikke hva de gjør etter
at de er flyttet ut i verde. Jeg vet ikke mye om mamma. Mamma visste ikke mye om meg."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar