søndag 27. februar 2011

Anna Karenina - Leo Tolstoj

En klassiker det er skrevet mye om. Den inspirerte Teodor Fontane til å skrive Effi Briest. Vi følger tre ektepar, og Anna Kareninas skjebne blir inderlig beskrevet. Dette er en av litteraturhistoriens heftigste kjærlighetshistorier. Den stiller på linje med Romeo og Julie og Rosmerholm. Hvorfor alle disse ender med selvmord har blitt diskutert opp gjennom tidene, og jeg er ikke sikker på om jeg forstår det. I litteraturen er den sterke kjærligheten også den umulige kjærligheten.

Årsaken til at jeg har tatt opp Anna Karenina igjen, er vinterferiens søstertur til Riga, hvor vi så stykket som ballett.

Slik jeg forstår Tolstoj, prøver han ikke bare å skildre en heftig kjærlighet, han kritiserer også samfunnets måte å handtere forholdet mellom den gifte Anna Karenina og offiseren Vronskij. Etter at de to får en datter og reiser til Italia, mister de sin sosiale status, og den største utfordringen for Anna, er at hun mister omgangskretsen sin og sin sosiale anseelse. I tillegg til at alle tar avstand til henne, blir kommunikasjonen mellom Vronskij og Anna stadig dårligere. Hun isolerer seg og mistenker han for å ikke elske henne lengre, og for å flørte med andre. Han på sin side, synes tidlig at forholdet begynner å bli kjedelig. Dette er en utvikling mange kan nikke gjenkjennende til den dag i dag...


Vi møter altså tre ektepar - i starten introduseres Stepa og Dolly, Stepa er Annas bror og notorisk utro. De har flere barn, og Dolly tilgir han utroskapen. Dolly har ei søster, Kitty, som vil ha Vronskij, og sier derfor nei til Levins frieri. Det tar flere år før Levin manner seg opp igjen og gifter seg med Kitty - det er muligens det ekteskapet som fungerer best av de tre. Annas ekteskap med Aleksej Karenin er et fornuftsekteskap, han nekter henne skilsmisse. De har en sønn sammen som Anna setter høyere enn alt, det er derfor med tungt hjerte hun forlater han. Hun får aldri det samme forholdet til datteren hun får med mannen hun virkelig elsker. Levin har også refleksjoner rundt det å bli far, han er skuffet over sine egne følelser overfor sønnen - han har hatt veldig høye forventninger....

Kjærlighetshistorien er inderlig, og samtidig får man en innblikk i det Russland slik det så ut før revolusjonen. Overklassen og adelen arbeidet ikke, de treftes i sosiale tilstelninger, diskuterte litteratur og gikk på opera for å bli sett. I slutten av andre bok, er det snakk om en konsert med Patti. Carlotta Patti var søster av den italienske primadonnaen Adelina Patti, og turnerte i Russland i noen år. Carlotta vet jeg ikke så mye om, men flygelet til søsteren står på Ringve museum i Trondheim, og det har vært med henne over Atlanteren flere ganger fordi hun nektet å synge til andre instrument.

Levin, Kittys mann, liker seg bedre på landet enn i byen, og det er en lang scene der han arbeidet fysisk sammen med bøndene. Dette var uhørt, og han har lange refleksjoner rundt nødvendigheten av fysisk arbeid og likhet mellom klassene. Etter brorens død, går han også inn i en langvarig grubling med meningen med livet vi fører på jorda - vi skal jo alle samme vei uansett. De betraktningene han har rundt religionene og meningen med livet, er kanskje det beste med hele verket. Er det bare gode kristne som sitter med sannheten?

Karenin viser også en del sympatiske sider etterhvert. han jobbet i ministeriet og har tanker om å forandre Russland. Da Stepa kommer for å få seg et verv, er han klar på hva han meninger om et system der man oppnår goder gjennom kontakter. I balletten var Karenin helt klart den mest interessante karakteren.

Å lese romanen i forkant av rigaturen var en fornøyelse, og å se forestillingen i nettopp slike omgivelser som omtales i romanen, var fantastisk :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar