søndag 8. august 2010

Innvandrerne - Vilhem Moberg

Her mange det mange fine moment, og mye som kan sammenlignes med dagens situasjon. Spesielt er det godt beskrevet den frustrasjonen de opplever ved å ikke kunne gjøre seg forstått og ikke forstå det som blir sagt rundt dem. Svenskene som ankommer New York i 1850 har aldri hørt annet enn svensk.

Det er lengre beskrivelser av naturen - både flora og fauna, mye er forskjellig fra det de kjenner fra hjemlandet. De prøver å beskrive det de ser ut i fra det de kjenner fra før. Dette gjorde også de første spanjolene som kom til Caribien og Mellom-Amerika, for eksempel kalte de de pumaen for amerikansk løve i starten.

Kulturforståelse er viktig i tillegg til det språklige - dette gjelder bl.a. møtet med indianerne, det var nok en stor utfordring å få til et godt forhold mellom de ulike etniske gruppene, i og med at de verken hadde et felles språk eller felles kulturelle referanserammer.

Også denne boka er delt i to i den utgaven som jeg leser. Den første av dem handler om møtet med New York, med en detaljert beskrivelse av inntrykkene de fikk. Deretter blir vi med på den lange reisen fra New York til Mennesota med dampvogner (tog som kjører svimlende hurig med sine 30 km/t), dampskip og andre elvebåter. Denne turen er like lang som den turen de har tilbakelagt på Atlanteren. Dermed har selve forflytting fylt to hele bøker. I den andre boka ser vi hvordan de fant eiendommen sin, og de utfordringene de møter som nybyggere. De kom fram 30. juli, altfor sent for å få noe ut av jorda, så det ble en stor utfordring å skaffe mat hele den lange vinteren.

Brevvekslingen er også sentral her - det tok laaaaang tid med korrespondansen, og det som ble skrevet, ga ikke nødvendigvis et fullt realistisk bilde av utfordringene. Vi møter drømmer og skuffelser, nye drømmer og sterke ønsker om å skaffe et nytt liv. De som har rømt fra et rykte prøver det de kan å bygge opp en ny identitet.

Mye av det vi møter i boka er dagsaktuelt. Også i dag kommer med mange med en forestilling om hvordan det vil bli i det nye landet, og ryktene de har hørt på forhand stemmer ikke alltid med virkeligheten som møter dem. Kristina føder sitt fjerde barn i sitt nye hjem (dvs det er egentlig det femte/sjette), hun er mye hjemme med barna og lærer derfor mindre engelsk enn de andre - også et fenomen vi kjenner igjen blant dagens innvandrere. Hun er også den som sliter mest med heimlengsel. Hun sliter med å definerer borte som hjemme, en problametikk ABBA-guttene har laget denne fine sangen om.
Som i Markens Grøde møter vi bonden som med to tomme hender gyver løs på udyrka mark, nå er det en del år siden jeg leste den, men slik jeg husker det har Hamsun en del flere lag enn Moberg. Innvandrerne er interessant som historisk lesning, og det er også morsomt å lese den nå med dagens innvandrerhistorier i bakhodet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar