tirsdag 22. mars 2011

Parken - Singh & Normann

Aschehoug har en serie som heter Lesehesten, som skal stimulere barn og unge til å lese bøker. Lesehestene har ulike farger ut i fra hvilke tema bøkene har. Anan Singh og Natalie Normann har nylig utgitt en bok sammen, merket med den skumle svarte lesehesten. Det er en grøsser beregnet på barn i 5.-7. klassen. Her blir skulpturer i parken forvandlet til monstre, man hører kloring på murveggen, ser mystiske spor, og hunder nekter å gå inn i parken.

Jeg leste boka om Amanda høyt for min 9 år gamle niese. Hun går i 3. klasse og syntes den var spennende, men ikke for skummel, enda boka er beregnet på litt eldre barn. Meningen er vel at barna skal lese boka selv, den egner seg imidlertid godt til høytlesning.
Amanda har akkurat kommet til Norge for å bo hos mormoren, fordi foreldrene har kommet bort i et jordskjelv i India. De dro til jordskjelvområdet gjennom en hjelpeorganisasjon. Hun strever med å komme inn i det norske samfunnet, og gjennom dette får Singh og Normann sagt noe om utfordringene våre nye landsmenn kan ha med å finne seg til rette. Måten læreren etterhvert ordner opp i konflikten mellom jentene og Amanda gjenspeiler dagens lærerjobb. Lærerne har som hovedoppgave å sørge for at klassens elever har det bra, hvis dette oppnås, kan forhåpentligvis fagene og læringen få plass. Et av midlene læreren har her, er å sende henne til psykologen. Møtet mellom psykologen og jenta er nok betegnende for hvordan mange unge opplever dette - hvordan kan et menneske som ikke har opplevd å miste foreldrene sine, skjønne hvordan hun har det?
Jeg spurte min niese om hva hun likte best. Svaret kom kontant: slutten! Uten at jeg skal røpe hvordan det hele går. 9-åringer vil nok ha en lykkelig slutt, og hvis man bare er garantert at det hele ender godt, kan historien være så skummel som bare det.
Min nærmeste nabo er Muustrøparken som er full av skulpturer av Nils Aas. De uskylde figurene hans er nok mindre egnet til å fantasere fra grøssere... Et monster med utgangspunkt i en ærfuglunge er ikke særlig skremmende, det var både tante og niese enige om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar