mandag 19. april 2010

Opp Oridongo

Ingvar Ambjørnsen har kommet med ei ganske så fiffig bok om en oslomann som bosetter seg på ei øy i utkantsnorge. Den tematikken (broforbindelsesdiskusjon, bygdeoriginalerer etc.) er beskrevet av mange forfattere, men Ambjørnsen retter fokus mot en mann med ukjent fortid, som har skiftet navn til Ulf Vågsvik av grunner bare han, samboeren Berit og politiet kjenner til.

På sin vei fra denne fortida har han reist opp floden Oridongo over lengre tid, en reise som handler om "passasjerenes indre syn og visjoner, satt opp mot ytterverdenens tid og rom, den tiden og det rommet som man må ligge stille om natten - og ikke vente på men forsøke å holde kontakten med."
Denne reisa presenterer han også for 12-åringen Tom som etter sin fars plutselig død, ikke sier et ord og ikke møter blikket til folk rundt ham.
Oridongo er en feberfantasert flod, og Ambjørnsens gir et bilde på den jevne motstanden floden gir mens man langsomt jobber seg oppover, dvs tilbake til omverdenen.
Straumen som flyter forbi verandaen her gir også motstand innimellom, men her veksler det jevnlig mellom motgang og medgang, og man må følge nøye med vannets tempo og retning for å komme i flytsonen :-)


Andre utsagn om boka:
Aftenposten sier at boken er fascinerende.
Nrk tar tak i det sårbare, og avviser spekulasjoner om at Ulf er en fortsettelse av Elling.
Dagsavisen er ikke overbevist.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar