onsdag 20. april 2011

Engelen på det syvende trinn - Frank McCourt

I Limerick kommer ikke barna med storken, men en engel legger dem fra seg på syvende trinn. Når familien flytter til et hus uten trapp, konkluderer eldstemann med at det ikke kan bli flere småsøsken.




Irene er fulle av svart humor, det gjelder i det virkelig liv, og i denne boka. Frank McCourt skriver fengende historier, og det hele er basert på han eget liv. "Når jeg ser tilbake på barndommen min, fatter jeg ikke at jeg slapp levende fra det. Selvfølgelig var det en ulykkelig barndom: Lykkelige barndommer er ikke så mye å samle på. Verre enn en normalt ulykkelig barndom er en ulykkelig irsk barndom, og enda verre er en ulykkelig irsk-katolsk barndom."



Det var mye elendighet i Irland på 30 og 40-tallet: barn døde, det var lopper i sengene, det regnet da som nå - husene var kalde og folk ble syke, fedrene drakk opp ukelønna, britene dominerte landet, utedoene stinket, tuberkulose og andre smittsomme sykdommer florerte og arbeidsledigheten var stor. Framfor alt var de sultne hele tida, både når man leser denne og Hamsuns første bok, må man sørge for å ha noe å bite i.


Katolisismen preget hele samfunnet: Kvinnene sitter og ber rosenkransen uten hjelpe nære slektninger. Det er en merkelig kulde bestemødrene møter den hjemvendte barnefamilien med. Om det er religionen eller fattigdommen som forårsaker denne kulden er ikke godt å si. Man skal helst ikke synde, men hvis man har gjort det, er det bare å møte opp hos en prest og skrifte i vei. Ved å be noen ave mariaer, har man reddet seg fra evig fortapelse i helvete.



Ungene blir mobbet i Limerick fordi de har yankee-aksent, faren får ikke jobb fordi han har nordirsk aksent. Forfatteren la tydeligvis fra seg den nordamerikanske aksenten, for da han begynner å undervise i Brooklyn i voksen alder, oppfattes han som eksotisk av elevene sine der også.




Herlig lesning fra ende til annen, og nå skal jeg skaffe meg filmen :)

Hadde en måned med irske romaner i høst, før jeg besøkte min venninne i Dublin. Det er mange godbiter som gjenstår enda.

3 kommentarer:

  1. Veldig bra bok, leste for en stund siden lærern. Den var det en fryd å lese når man er lærer.Han tar alt på kornet! God påske!

    SvarSlett
  2. Jeg ble ferdig med Lærer´n i dag, og du har helt rett - det er en fryd å lese når man er lærer. Jeg har fortsatt Ja så menn til gode, den skal anskaffes snarest :)

    SvarSlett
  3. Jeg hørte denne som lydbok (kassetter, så lenge siden er det), og jeg husker at jeg elsket boka, men at jeg gråt og snufset meg gjennom store deler av den.

    SvarSlett