søndag 27. mars 2011

Baby Jane - Sofi Oksanen

Whatever happened to Baby Jane og hva i all verden skjedde med våren?


2010 var året jeg stiftet bekjentskap med tre markante, kvinnelige forfattere: Magda Szabó, Beate Grimsrud og Sofi Oksanen. Alle tre har en inngående kjennskap til menneskesinnet. Omsider har Oksanens andre bok blitt oversatt til norsk etter at debutromanen, Stalins kyr, og hennes tredje, Utrenskning, har blitt hyllet med omtaler og priser. Disse to treffer kanskje et større publikum fordi de i tillegg til vestlige utfordringer i nåtida (bulimi og trafficking) også gir et godt historisk bilde av Estland under sovjettida.


I Baby Jane er Estland helt fraværende. Vi befinner oss i Helsinkis lesbemiljø, og får innsyn i tabubelagte emner som lesbesex, telefonsalg av brukt undertøy og nattelivet på homsebarer. Altså langt fra boka den uskyldige boka jeg fullførte i går, selv om sex og knivstikking er tilstede i begge. Først og fremst er det en bok om depresjon og panikkangst, og om å bry seg om hverandre. Parallellene til Grimsrud blir tydelige, begge viser en kjennskap til sykdommen og kritikken av psykiatrien er tydelig.


Oksanen siterer sangtekster gjennom hele boka, og tittelen er hentet fra filmen Whatever happened to Baby Jane fra 1962 med Bette Davis og Joan Crawford i hovedrollene. De spiller søstre i filmen, men har begge fått status som lesbeikoner.

Det er en rå og direkte bok om forholdet mellom tre kvinner: Piki, ekskjæresten hennes, Bossa, og den nåværende kjæresten, som forteller historien. Det er snakk om før og etter natta på balkongen - vendepunktet i historien. Måten Piki isolerer seg på, minner om Szabós Døren. For hva hendte egentlig med Piki?

Handlingen er mer konsentrert enn i de andre bøkene av Oksanen, kompleksiteten med nåtid og fortid er ikke til stede, derfor mangler noen av kvalitetene hun er kjent for. Boken er absolutt verdt å lese for det, og jeg gleder meg til hun kommer med flere bøker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar