Den siste viking - Johan Bojer

Dette var en av de første bøkene vi måtte lese på ungdomsskolen, og jeg er jammen ikke sikker på om dette økte leselysta hos majoriteten i klassen. Jeg hadde lest en god del bøker fra før, så det gjorde ikke noe til eller fra for min del. Men for dem som ikke har tatt i ei bok, må man starte med bøker som oppleves som relevante. Vi landkrabbene på Innherred har ikke stor kjennskap, nysgjerrighet eller forutsetninger for lofotfisket i 1890. Et av mange eksempler på at tiltakene i norskfaget kan ha feilet...
Siden den gang har jeg seilt til Færøyene med Statsraad Lehmkuhl, ligget i kummerlig rorbu på Sør-Gjæslingan og litt mer oppgradert rorbu i Henningsvær, pluss at referansene innen historie generelt og litteratur spesielt har blitt flere. Så nå hadde jeg en helt annen opplevelse av boka. Man ler over humoren til Jakob Pinadø med Litlfoten, man fryser, er våt og har vannblemmer på hendene gjennom hele boka, man føler med kvinnene som venter i månedsvis på at mennene skal komme heim (i live og med penger). Havet er full av farer, båtene av små og åpne, så det var ikke få som mistet livet hvert år. Her er det ingen krisepsykiatri som står parat etter ulykkene, og ofte var presten langt unna hvis folk ble alvorlig syke og ville ha en siste samtale. Scenen med kistene hjemmefra er vakkert skildret, de åpnet dem med andakt og kom nærmere dem der hjemme.
Ved en tilfeldighet hadde jeg lånt lydboken av Den siste viking på biblioteket akkurat nå, og så spurte ei venninne meg om jeg ville være med til Rissa og se teatret der. Så da hørte jeg gjennom boka og dro på premiere.
De har virkelig gjort en flott jobb i Rissa. Amatører og profesjonelle arbeider godt i lag, det skal bli morsomt å følge han som spilte Lars framover. De hadde en flott bruk av båtene i "spelet" sitt, særlig scenen der Kanelesa drukner var spektakulær.
- Hva er egentlig definisjonen av et spel? Trodde dette var et teater basert på en roman...? Uansett; de har en fin scenografi i Statsbygda, med elva som en del av scenebildet, og mange båter i aksjon. Dette minnet om bilbruken i Råneoperaen til Rasmus Rohde på Verdal. Flere av skuespillerne havnet i elva med klærne på, det må virkelig kalles innsats. For oss publikummere var været helt fantastisk, det var varmt selv om det ikke begynte før kl 22. Men jeg savnet kulden - i boka er kulda til stede hele veien:de har et felles varmt fotbad etter dagesvis på havet, stadig vekk er skjegget og håret beskrevet med rim. Skuespillerne i Rissa frøs ingenting, der de gikk rundt i islendere i sommervarmen.

Adressa mener forestillinga er på rett kjøl.