Etter at larmen fra det storstilte fyrverkeriet utenfor verandaen la seg, har jeg kost meg Jarle Klepps lille tur på nyttårsaften for å kjøpe stjerneskudd. På turen møter han jenta fra fortida. Jenta som vokste opp i den familien faren besøkte hver helg for å drikke. Tore Renberg har skrevet en gripende roman som komplimenterer "Kompani Orheim". I Kompani Orheim skildret han en oppvekst med en voldelig og alkoholisert far. Senere har vi fulgt Jarle gjennom ungdomstida i "Mannen som elsket Yngve", ei bok der vår generasjon koser seg gjennom mer eller mindre gode 80-tallsminner. Deretter stormer "Charlotte Isabel Hansen" inn i livet hans, en sjuårig datter han ikke ante at han hadde, står plutselig på trappa og forstyrrer hans fordypning i Prousts litteraturteorier. I Pixley Mapogo har datteren fått seg en afrikansk kjæreste, og Jarle møter seg selv i døra når det gjelder hverdagsrasisme.
Nå har altså Renberg skrevet en femte bok om Jarle Klepp, han er blitt 38 år. Boka har han kalt "Dette er mine gamle dager", noe som kanskje reflekterer 40-årskrisa som nærmer seg for noen og enhver. Det er en moden og samtidig famlende familiefar som blir konfrontert med nye historier om faren. Renberg gir en herlig beskrivelse av livet som småbarnsfar, og hjerteskærende refleksjoner rundt sin egen mislykkede far. Kan man gå rundt å være sint på en som har vært død så lenge?
Jarle Klepp har også plutselig fått seg en storebror, han var 10 år eldre, og har vært død en stund. Det samme grepet gjør Lars Saabye Christensen i "Beatles"-oppfølgeren "Bisettelsen", Kim har plutselig ei død søster, som aldri har vært nevnt.
Jarle er blitt gift med Iselin, henne får vi vite lite om, bortsett fra at hun takler Jarles utbrudd på en fantastisk overbærende måte. Han må rett og slett ha funnet drømmekvinnen - bra for han :)
Takk for tipset! Jeg har helt glemt ut de to siste bøkene i Renberg sin Jarle Klepp serie! Uffamei da, som opprinnelig Stavanger-jente jeg er :-) Da har jeg et par norske bøker til på ønskelisten min!
SvarSlett