Haiene

"Haiene" er ei fin og rar bok. Jeg har lest altfor lite Bjørneboe, Bestialitetens historie står urørt i bokhylla, og dette er påminner om at de bør flyttes derfra til nattbordshylla. På videregående leste vi "Semelweiss" og "Til lykke med dagen", jeg likte begge godt, og likevel har det ikke blitt flere av han før nå.
Det er blitt skrevet mye om"Haiene" og det skjønner jeg godt, for her er det mye å ta tak i. Umiddelbart hadde jeg stor glede av beskrivelsen av selve seilerlivet. Det er akkurat 20 år siden 150 studenter fra Trondheim la ut på seilas med Statsraad Lehmkuhl til Færøyene. En uforglemmelig tur, der flere av oss kravlet opp til røylen 49 meter over havet, etter et obligatorisk døgn med spying. Bjørneboe gir en innføring i sjømannsterminologien, uten at det blir brifete.
Seilasen forfølges av haier av ulike typer, disse beskrives også nokså inngående, og reflekterer muligens ulike menneskeraser. Felles for alle er at de har en umettelig sult. Det er en sterk scene der tre haier blir fisket opp i båten, og når de halvdøde slippes tilbake til de andre, er det ikke bare slik at de spiser opp slektningene sine, de spiser også av seg selv.
Ombord på båten er det ca 30 stykker, fra hele verden. Mindretallet er europeerne, men de er også offisererne, altså de med makta. Gjennom hele boka er det slåsskamper mellom grupperinger i mannskapet, og det pågår en kamp mellom mannskap og offiserer.
Både kapteinen og annenstyrmann er norske, men de snakker bare norsk seg i mellom ved tre anledninger, når det snakkes om noe fundamentalt viktig.
Kapteinen er glad i penger, og smugler perler, mannskapet vet dette, og forsøker å få tak i verdisakene. Annenstyrmannen er vel den Bjørneboe identifiserer seg mest med. Handlingen er lagt til det forrige århundreskiftet. Marx tanker er godt kjent, men ingen vet enda konsekvensene av væpnet revolusjon. Det er ingen tvil om at Bjørneboes egen ide er ren passifistisk.
At det kommer et skibbrudd er ingen spoiling, det blir antydet helt fra starten, men man skulle tro at de ble forfulgt av haier når de forsøker å redde seg i land, eller at de begynner å spise hverandre for å overleve, så mye som det er snakk om kannibalisme i boka. Men neida, her legges alle våpen til side, dvs alle bytter på å bære dem. Ingen hersker over noen andre, og alle lever side om side i ren fordragelighet. Den rene utopia.
Den sterkeste historien er vel båndet som utvikler seg mellom londongutten Pat og annenstyrmannen, det blir en slags gjensidig avhengighet.