Chimera - Gert Nygårdshaug

En herlig gjeng med forskere er samlet i regnskogen i Kongo. I kjent Nygårdshaug-stil har de artige navn som Zoe Wildt, Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Pilatus O'Boa og Karl Iver Lyngvil. Alle verdensdeler er representert, og de er botanikere, zoologer, entomologer, ornitologer, biokjemikere. I tillegg bor det en eremitt i nærheten som dyrker orkideer. Til tider kan det bli vel detaljert faglig sett, og det er vanskelig å bedømme sannsynligheten av det som skjer, rett og slett fordi det er kompliserte teorier. Man lærer alltid mye av å lese Nygårdshaug, noe er veldig innfløkt, andre ting er selvsagte ting som ikke nordmenn flest ofrer mange tanker på i all vår selvtilfredshet. Hvor pinlig på en skala er det å innrømme at man ikke visste at det var regnskoger i Afrika? Afrika er for mange synonymt med tørke og ørken.

Nygårdshaug skildrer et skremmende framtidsscenario, økobalansen er ikke lengre i balanse og skremmende virus kan komme til å ryste verden. Og det er kanskje like greit?

Jeg er fan av Gert Nygårdshaug. Prosjektet hans med Frederic Drum og Skarphedin Olsen er fortreffelig lesing - bøkene bør rett og slett leses i rekkefølge, og gjør man det, blir man til slutt i tvil om rekkefølgen var rett :)

Mengele Zoo er skremmende aktuell sett i lys av at den ble skrevet i 1989, og jeg likte de filosofiske betraktningene om tid i Klokkemakeren. I Prost Gotvins geometri trigger han leser på teologi, arkitektur og matematikk. Nygårdshaug er en global, norsk forfatter som tar opp viktige tema. Det spørs om det blir mer Nygårdshaug i påska.

Klokkemakeren - Gert Nygårdshaug

Herrrlig lesning! Har lest en god del av Gert Nygårdshaug nå:
- alle Fredric Drum/Skarphedin Olsen-bøkene
- Mengele Zoo og Himmelblomsttreet - skjønner jeg må ta avslutningen Afrodites basseng snart
- den siste var Prost Gotvins geometri
Nygårdshaug har reist mye og man lærer mye når man leser hans bøker. I Klokkemakeren synes jeg han har lyktes utrolig godt med prosjektet sitt. Her finner vi den magiske fortellerkunsten latinamerikanerne ble kjent for i sin "boom", og han blander det med en finurlig filosofisk vinkling og en skarp samfunnskritikk.

Et uforklarlig enormt hull i jorda sluker småbyens kirke og forstyrrer innbyggernes tid. Vi har alle et forhold til at tiden er relativ; minuttene snegler seg av sted når vi kjeder oss, og vi skjønner ikke hvor timene og dagene blir av når vi gjør noe vi liker. Dette fenomenet tar Nygårdshaug ut i sin ytterste konsekvens i denne boka. Alle innbyggerne får etterhvert ulik tid, til og med sola beveger seg forskjellig for dem. Hovedpersonen er en urmaker som etterhvert setter seg inn i de gamle sivilisasjonenes beregning av tid. Urmakerens kone deltar i en filosofiklubb, og der behandler de Heidegger og hans "Sein und Zeit". Dermed lærer vi som vanlig noe av forfatteren.

Kritikk av verdens matproduksjon er et sentralt tema, det vil på sikt skade jorda hvis vi fortsetter å prioritere kjøttproduksjon og oppdrettsfisk til fordel for korn. Forfatteren smetter inn budskapet sitt på finurlige måter. Vertshuset hovedpersonen pleier å oppsøke heter Det Gylne Aks og oksene utenfor huset er Belgisk Blå. Småbyen er navnløs, det samme er landet den ligger i og nabolandet. Militære fra den Mektige Allierte kommer for å ordne opp. At dette henspeilier på USA, levnes det ingen tvil om. De kritiseres for konsumering av biff og for lite vellykkede invasjoner.

Nygårdshaug kommer stadig tilbake til mayaindianernes kalender, som snart slutter - 21.12.2012 kl 11.11 er tidspunktet. Dette nærmer seg faretruende, og mayafolket selv er overbevist om at alle naturkatastrofene som rammer jorda nå for tida er et forvarsel på dette. I tillegg til dette aspektet, trekker Nygårdshaug fram at såing av korn har ligget til grunn for beregning av tid i flere kulturer. Samtidig antyder han ikke hva forklaringen på kornsirklene kan være, det spørs om ikke de er inspirasjonen for det store sorte hullet som rammer småbyen.

Illustrasjonen på bokas forside er fenomenal, Marius Renberg har latt seg inspirere av surrealisten Salvador Dalís La persistencia de la memoria.

En deilig, tankevekkende og fascinerende bok. Hittil det beste jeg har lest av Nygårdshaug, men da står som sagt Afrodites basseng fortsatt ulest.

Prost Gotvins geometri - Gert Nygårdshaug

Som alltid lærer man en god del når man leser Gert Nygårdshaug, noen synes bøkene blir tunge å lese, mens andre koser seg med å bli utfordret. Setningene kan bli veldig lange og språket tidvis tungt, men personlig liker jeg stilen. Denne gangen er det arkeologi, teologi, geometri og andre matematiske fenomen han fletter inn i en mer eller mindre drivende handling. Etter endt lesning kan nysgjerrigheten bli trigget på hvor grenselandet mellom fiksjon og realitet er. Ligger disse danske fortidsminnene på en rett linje? Og fortsetter den samme linjen til Hellas? Han fabulerer en god del om det gylne snitt, et matematisk fenomen som er tilstede i naturen og i kunsten. En god kollega av meg med fysikk, matematikk i fagkretsen har på oppfordring av ivrige elever laget et flott forelesning om dette fenomenet. Dette er blitt brukt i Den kulturelle skolesekken i fylket. Bela Bartoks Musikk for strykere, slagverk og celesta er derfor perfekt lyttemusikk mens man leser boka, da Bartok sørget for at høydepunktet kommer akkurat på det gylne snitt. Den gylne ananasen smaker bedre; regner man radene på en ananas, finner man 8, 13 eller 22 - tall Fibonacci og mange etter han liker godt. Fyrstikkesken er proposjonert det gylne rektangel, og det passer bra å finne fram den i disse stearinlystider. De matematiske utgreiingene ikke er mer detaljert beskrevet enn at det er mulig å henge med.

I tillegg er religion og mystikk et sentralt tema. Hovedpersonen er prest, og hele handlingen begynner med at han oppsøker Santiago de Compostela på grunn av et mirakel som nylig har skjedd der. På toget dit møter han Kvinnen Lucienna, hans kvaler angående sin sølibatiske prestegjerning og tilbakeholdte seksualitet blir behørig behandlet. Vi møter ikke bare hans egne forvirrede følelser og påfølgende handlinger, men også en kvinnelig prest med enda større kvaler i lattervekkende scener. Scenene rundt hevnen på en katolsk prest er kanskje ikke like lattervekkende, men allerede før jeg kom til den scenen tenkte jeg på at en av prosjektene til Nygårdshaug er å problematisere sølibatet som fenomen. Boka er skrevet før det siste årets avdekkinger, men det har jo også tidligere vært klart at det har skjedd mye bak lukkede dører i den kirka.

Gert Nygårdshaug leker som vanlig en morsom navnelek. Hovedpersonen heter Gotvin og er prest, faren heter Kastor, og brødrene heter Ludens og Violon. Menighetsrådet i bygda består av Bråten, Markbråten og lederen heter intet mindre enn Magnus Stormarkbråten. Johanne Utbråten og Inga Sotteng er også medlemmer i menighetsrådet, men de tier slik de seg hør og bør i forsamlinger.

Miraklene står i kø; uforklarlige lys på himmelen, dinosauruser med blå gjenstander i hodet, tilfeldige bronsespisser. Om graviditet kan helbrede blodkreft kan vel i høyeste grad diskuteres.

En underholdende bok, som krever litt av leseren.