Utrenskning - Sofi Oksanen

At denne boka fikk Nordisk Råds litteraturpris i år er velberettiget. Sofi Oksanen kombinerer nåtid og fortid på en utmerket måte. I Stalins kyr satte hun overflodssamfunnets merkelige sykdom bulimi opp mot sulten og matkøene i Sovjetunionen. Denne gangen er seksuelle overgrep et av bindleddene: ofrene for dagens trafficking og overgrepene kvinnene ble utsatt for under forhør i Sovjetunionen, skammen som følger med dette er lik. Historien er grusom på mange måter, noe tittelen på boka også antyder. De to hovedpersonene har hver sin pinefulle bakgrunn, det er to generasjoner mellom dem. For Aliide, den eldste av de to kvinnene, har Estlands historie påvirket hennes privatliv gjennom alle tider. Det begynner med sjalusi overfor søstra pga en mann, dette er ikke et uvanlig tema, men når samfunnet rundt deg blir så følelseskaldt som det var i Estland på 50-tallet, er det ikke rart hun blir avstumpet.

I Stalins kyr var det en nasjonalistisk onkel som ble gjemt i et rom bak et skap, og her får vi nærmere kjennskap til denne historien. Dette blir også sett i sammenheng med den frihetsberøvelsen dagens trafficking-jenter opplever.

Det tok lengre tid å komme inn i handlingen i denne boka enn i Stalins kyr, men den er ikke mindre gripende. Oksanen greier å formidle et viktig stykke historie gjennom få personer, relasjonene mellom dem og en drivende handling. Den er ikke kronologisk oppbygd, her er det mange hopp fram og tilbake i historien, men hun har gitt tydelige tidsangivelser, og overskriftene antyder hvem av de to kvinnene vi følger. Så det er ikke vanskelig å følge med når i historien man er kommet. Boka er delt i 5 deler, og hver av dem begynner med et dagboknotat av mannen i skjul. I starten er det ikke enkelt å skjønne hva dette handler om, men etterhvert som hemmelighetene avsløres - ser man at allerede den første av dem oppsummerer mye.

Det som skjedde i Baltikum (og resten av Sovjetunionen) var en utrenskning av folk, famliemedlemmer, men vi følger også en utrenskning av egne følelser og behov.

Dagsavisen tar tak i Oksanens finfølende måte og beskrive frykt og skam på.

Marta Norheim i NRK mener den er råspennende å lese.

Stalins kyr - Sofi Oksanen

På samme måte som Hamsuns "Sult", tenker man mye på mat mens man leser denne fantastiske romanen. Forfatteren og hovedpersonen er halvt finsk og halvt estisk, og i tillegg til skildringen av de to kulturene , gir forfatteren et meget troverdig framstilling av en person med spiseforstyrrelser. Åpningen av boka er finurlig skrevet, da det første avsnittet kan tolkes som beskrivelsen en seksuell debut, men det viser seg raskt at det er snakk om første gang hun provoserer fram oppkast. Mange sider ved spiseforstyrrelsene blir detaljert beskrevet; hvilken mat som egner seg til matseanser, kaloritelling, trening, oppkast, veiing, innkjøp og ikke minst det enorme kontrollbehovet. Etter å ha lest så mye om is på en varm sommerdag, måtte jeg bare kontrollere om jeg er like frisk. Jeg spiste derfor en posjon med "sånn derre mövengreier", og greide helt fint og nyte den uten noe som helst behov for å kvitte meg med den etterpå :-)
I tillegg til å gi en nyansert og personlig beskrivelse av spiseforstyrrelser, er denne romanen en historisk og kulturell perle. Her gis en engasjert framstilling av Sovjetunionen, overvåkning, Estlands kamp for selvstendighet, kulturforskjeller mellom Finland og Estland. Finland blir ikke særlig nyansert beskrevet, og romantisering av Estland er absolutt skildret med landets baksider. Det såreste er beskrivelse av russerhorene, og stempelet som estiske kvinner hadde i Finland, et stempel Annas mor ville skåne henne for, slik at hun aldri skulle røpe sin herkomst. I tillegg kan man lure på menneskets havesyke: alle slektninger og venner av Annas mor er opptatt av hva hun kan ta med til dem av varer fra Finland. Folk angir hverandre, korrupsjonen er tilstede på alle kanter, ingen stoler på hverandre, dette er dessverre fortsatt aktuelt på Cuba - man tror man har fått seg venner, men etter stund vil det alltid være snakk om et eller annet materielt de vil oppnå. Dette er en interessant problemstilling i forhold til Hylland Eriksens "Storeulvsyndrom".

NRK er overbevist.
Dagbladet framhever den goteske nostalgien.
Klassekampen har et intervju med Oksanen, der hun sier at hun ville bringe to lesergrupper sammen, middelaldrende menn leser ikke om spiseforstyrrelser, og unge kvinner leser ikke om Sovjetunionen.