tirsdag 29. juni 2010

Invierno en Lisboa - Antonio Muñoz Molina

En annerledes krim lest på originalspråket på ei strand i Spania. Boka har et lite persongalleri, og jazzmusikken er til de grader tilstede gjennom hele boka at man hører svale trompetlinjer og dempet pianospiller hele veien. Hemmelig kjærlighet, brevskriving, pistoler, kunsttyveri og drap er ingrediensene, og framfor alt står hyllesten til bylivet, spesielt på natters tid. San Sebastian, Madrid og Lisboa skildres med en intens lidenskap, slik at man får lyst til å reise dit omgående.

søndag 27. juni 2010

Rådyret - Magda Szabó

Denne gangen kommer betraktningene fra en helt annen veranda, og mest fra strandkanten :-)
Også i denne boka er nestekjærlighet et sentralt tema. Vi møter flere ektepar og sjalusi/utroskap omtales med flere innfallsvinkler. Det eneste ekteskapet som fungerer er foreldrene til hovedpersonen sitt, men de er så forelsket i hverandre at de ikke ser dattera, noe hun lider under.

Det er en du-person som vi ikke vet hvem er før halvveis uti boka, vi vet at han er gift og at de to vil ha hverandre. I det hele tatt tar det lang tid å få orden på personene og kronologien her, men det er absolutt verdt å holde ut. Det viser seg blant annet at kona er Angela, ei bortskjemt barndomsvenninne av jeg-personen. Jeg-personen Eszter er ei berømt skuespillerinne som ofte spiller skuespill i sitt eget liv også, både i barndommen og senere. Hun kommer fra fattige kår, og status og bakgrunn er et tilbakevendende tema, og vi får innblikk i hvordan dette var i Ungarn tidligere.

De andre ekteskapene er foreldrene til ei tredje venninne, der mora er utro, og faren dreper mora med øks. Faren til Angela er utro med barnepiken gjennom mange år, og når han dør fortsetter mora og barnepiken sitt gode vennskap. Så har vi den sentrale trekanten der Angela er den uselvstendige kona som mannen ikke får seg til å forlate til tross for at han elsker Eszter gjennom flere år. Og det først og fremst Eszters mer eller mindre rasjonelle tanker rundt dette vi får innblikk i.

Boka belyser mange sider av sjalusiens vesen, og Eszter konfronterer seg selv med at hun aldri gjør noe godt for andre hvis hun ikke får noe igjen for det. Hun er også sjalu på Angelas rådyr i barndommen, og hevner seg på venninna ved å slippe det løs så det omkommer.

Boka er inndelt i 20 avsnitt, og siste setning i hvert avsnitt avslører ofte en grunnleggende bit i handlingen. Dermed er det nesten mulig å bare lese disse setningene og få med seg en god del. Det anbefales imidelrtid å lese hele, selv om boka ikke kan måle seg med Døren.

NRK mener det er en renselse å lese.

søndag 13. juni 2010

Pilatus - Magda Szabó

Magda Szabó tar nok en gang for seg mellommenneskelige forhold i skjæringspunktet mellom omsorg og karriere. I Døren hadde jeg-personen dårlig samvittighet og tar på seg skylda for den andre hovedpersonens ydmykende situasjon og påfølgende død. Den sist oversatte boken Pilatus presenterer et mor/datter-forhold der vi ganske raskt får større forståelse for morens enn datterens reaksjoner. Det er en flott beretning med mange gode poeng om det kompliserte mor/datter-forholdet og livets gang.
Vi går inn i handlinga mens ektemannen/faren ligger på dødsleiet, datteren Iza ordner det slik at eksmannen kjøper foreldrenes hus, og hun selv tar med seg mora til Budapest, uten at den aldrende kvinnen blir spurt til råds. Utad gjør Iza alt riktig, men det viser seg at hun prioriterer jobb, kulturliv, kjærlighetsliv og alt mulig annet foran å sørge for at mora får et godt liv i de nye omgivelsene. Mora utvikler seg til å bli en skygge av seg selv, hvis dette kan kalles en utvikling.... Begges reaksjoner på relasjonen kommer til uttrykk, og datteren framstår etterhvert med en egoisme og kynisme som overskygger den tilsynelatende idealismen og omsorgen. Ingen skjønte at eksmannen gikk fra Iza, men han har sett dette på nært hold, og Lídia hans nye kjæreste ser det også gjennom Izas møte med både farens og moras bortgang, og kjenner at sjalusien overfor kjærestens perfekte ekskone slipper taket.
Forfatteren benytter en allvitende fortellerstemme, slik at vi for det meste møter Izas og morens tanker, i tredje del er det eksmannens historie som kommer i fokus, og mot slutten får vi innsikt i både hans, Lídias og Izas kjæreste Domoskos tanker, til og med den avdøde faren Vinces forhold til Iza blir vi vitne til, selv om han dør helt i starten av boka. Domoskos innser hvor lite selvinnsikt Iza har, og forlater henne, men Iza tar aldri innover seg sin delaktighet i morens forfall og død.
Boka er inndelt i fire deler med titler etter de fire elementene jord, ild, vann og luft. Vince blir gravlagt i første del, og historien om hans far dikevokteren er sentral for å belyse hans bakgrunn. Det begynner å brenne i forholdet mellom mor og datter i del to, mora ser for seg mye ild når hun kikker ut på Budapest. I tredje del starter drukningen av mora i overført betydning, og historien om eksmannens far som druknet i en flom har betydning for handlingen blant annet for forholdet mellom faren og eksmannen. I fjerde del hopper mora ned fra en byggeplass i et luftig svev.
Dette er befriende god litteratur om et viktig tema, ved første øyesyn kan det se ut som det handler mest om mora og spørsmålet om en verdig alderdom, men tittelen og slutten fokuserer på datteren Izas rolle i dette. Boka ender med at hun står alene igjen uten innsikt om sin egen rolle, tittelen henspeiler på Pontius Pilatus rolle i forbindelse med Jesu død. Han ga etter for kravet for menneskemengden da han ble stilt overfor valget mellom sin egen politiske framtid og Jesu løslatelse, enda han var overbevist om Jesu uskyld. Etter at Jesus var dømt til døden, vasket Pilatus sine hender foran menneskemengden som krevde Jesu død, og sa: "Jeg er uskyldig i denne mannens blod". Fra denne episoden kommer uttrykket "å toe sine hender", som benyttes i betydningen å renvaske seg selv, gjerne på en feig eller unnvikende måte. Ved å gi boka denne tittelen, legger Szabó for dagen hva hun mener er det sentrale temaet her.
Dagbladet er ikke helt overbevist om Szabó lykkes denne gang.
Morgenbladets anmelder er mer begeistret.

mandag 7. juni 2010

Ikke alltid hyggelige betraktninger

Det er kontrastenes tid.
Her er verdens fineste utsikt, men nå suser kystvakta, rødekors, heimevernet, helikopter forbi både på land og i lufta, noen også til fots i strandkanten.
En 21-åring fryktes omkommet ved utløpet av Verdalselva, to tilfeldig forbipasserende hoppet uti elva for å redde ham sent lørdag kveld, men måtte gi opp - det var for kaldt og for mye strøm.

Nå er SINTEF kontakter for å kartlegge strømningene i fjorden. Det kommer stadig flytende ting fra Verdalselva innover Straumen... ikke så veldig hyggelig å tenke på dette.

Samtidig våger de små dunnøstene seg til sentrum av Straumen her.... det er et motsetningsfullt liv.


tirsdag 1. juni 2010

Vårens nydeligste under

Dag-gamle e-unger som enda ikke tør dra ut på den store Straumen. Tangen er det tryggeste. Tre mødre er like i nærheten, og fedrene....?

Sola er kommet, varmen er kommet, grønne blader er kommet, e-ungene er kommet - og sommerferien ønskes hjerteligst velkommen <3
Om ikke verandaen har blitt fullstendig innviet hittil, er det på tide å krype ut for å bli der :-)

lørdag 29. mai 2010

Døren - Magda Szabó

Dører kan stenges, åpnes, låses, låses opp, forsegles og hugges opp med øks. Det siste skjer etterhvert i Magda Szabós roman "Døren" fra 1987. Jeg tok NRK på ordet og begynte med denne forfatteren etter den skuffende Salvadoreña.
NRK hadde helt rett: her snakker vi stor litteratur!

Vi følger to ungarske kvinner med ulike karakterer. Det er en dør mellom dem både i konkret og overført betydning.
Den eldre, hardt arbeidende Emerenc lar ingen komme innenfor døra si, og i over halve boka er vi nysgjerrige på hva den skjuler. Men hun lar heller ingen komme innpå seg på det mellommenneskelige plan. Hun begynner som hushjelp hos jeg-personen, en jobb hun utfører gjennom 20 år. Jeg-personen er forfatter, en del yngre enn Emerenc, hvor mye kommer ikke fram. Hun er gift med en annen forfatter, og de har ikke barn. Det er imidlertid ikke forfatterekteparet som er i sentrum, men Emerenc, hennes livshistorie og mer eller mindre forståelige vesen. Hennes arbeidsgivere får stadige skyllebøtter og må trå meget varsomt etter ulike episoder.
Hun har opplevd at hennes to små tvillingsøsken ble truffet av lynet. Hun har gjemt rømlinger under krigen - med ulike raser og politiske ståsted. Hun har levd lenge med en ubesvart kjærlighet. Og - hun skjuler sin ensomhet bak sin lukkede dør.
I boka blir intellektet satt opp mot det praktiske og karrierejag mot omsorg. Å skrive bøker er ikke ordentlig arbeid, mener Emerenc. Til tross for at de er rake motsetninger, utvikler de to kvinnene er varmt vennskap, som ender med et utilgivelig svik. Eller var det nødvendig?
Szabó skilder dilemmaet som mange utsettes for: den viktige jobben eller omsorg for sine nærmeste? Åpningen tar fatt i den evige dårlige sammvittigheten som ligger der når det er for sent. Og beskrivelsen av ydmykelsen og nedverdigelsen som Emerenc utsettes for når døren slås opp, brenner seg fast i leseren. Døren har fungert for et stengsel for Emerencs følelser, og når den er borte blir hun enormt sårbar. Samtidig ser vi at folket i gata bryr seg om hvordan man skal få henne ut av situasjonen, de godter seg ikke over hennes ydmykelse, slik hun er redd for.

Det er lett å møte selv i døren i denne boka.

Aftenposten mener boka blir hos deg lenge.
NRK tar tak i kampen om å leve et verdig liv.

søndag 23. mai 2010

Den nye mannsrollen på Straumen

"De yre å de kryr tå karfølk"


Verpinga er i gang, ea går ett med naturen, så hunnene er ikke å se.


Hannene derimot flyter omkring og brisker seg. De har kommet seg helfjæret gjennom kurtiseringa, og ser ikke ut til å ha annet å gjøre enn å bli med Straumen fram og tilbake et par ganger i døgnet. Når de søte dunklumpene kommer om et par uker, stikker de - slik skikkelige mannfolk har oppført seg til alle tider. Da er sjøen grønnere i Beitstadfjorden, de skifter farge og kommer tilbake når avkommet ikke er helt hjelpeløse lengre.


For den feminine delen av Straumens homo sapiens nærmer det seg samling i kirketårnet. Det har blitt varmere i været, og det er på tide å klatre opp, hamstre altervin og ordne kølappsystemet for bygdas ungkarer. Så får vi se om det er på den tredje eller fjerde nattevakt de kommer.


Egentlig gjør det ikke noe at de stikker, "her e ailt mule uansjett" :-)