Ballett med Anna Karenina i Riga

Søsterturens kulturelle innslag var ballett i Nasjonaloperaen. Noen av oss hadde lest romanen på forhånd, alle hadde sett Greta Garborgs versjon fra 1935 - et studie i seg selv. Vi merker oss navnet på koreografen Boriss Eifmans og overgir oss til kunstarten der hele kroppen benyttes til å uttrykke følelser.

Noen uttrykk lar seg overføre til bevegelser: å gå rundt seg selv, ha føttene godt plantet på jorda, evt det motsatte som er å miste fotfestet, bære byrdene på sine skuldre. Bunnløs fortvilelse, galskap, og ikke minst DEN STORE KJÆRLIGHETEN lar seg uttrykke gjennom dans. Scenografien var fantastisk. Toget var en gjennomgangsrekvisitt, flott koreografert i siste scene, før Anna kaster seg foran toget. Hele balletten begynte med at sønnen Sergej lekte med et togbane - tydelig frampeik, rett før pause sto Anna inne i denne togbanen med snø dalende, og en belysning som gjorde at det så ut som om hun sto inne i en sånn kule med snøkrystaller - en slik man må vende på. Anna innesperret i et kaldt samfunn...

Boriss Eifmans hadde satt sammen forskjellig musikk av Tsjaikovskij - det siste var kjærlighetstemaet fra Romeo og Julie. - En annen stor kjærlighetshistorie som ender med selvmord...

Å gå på ballett i storbyer anbefales på det sterkeste, det kan lønne seg å sette seg godt inn i historien på forhand - da får man mye mer ut av det, og søstrene hadde mye å snakke om etterpå :)