onsdag 29. desember 2010
Juleoratoriet - Göran Tunström
fredag 24. desember 2010
Julelektyre 2010
Det er 20 år siden jeg strikket, og det var fordi fiolinlæreren mente at kombinasjon av felespill og strikking ikke var bra for handleddene. Nå har vi pc i tillegg. Gavene ble ferdige, jeg logger av pc-en, instrumentet er godt pakket ned, og jeg skal nyte jule med familie, venner og bøker.
onsdag 22. desember 2010
Samlesing: En dåre fri - Beate Grimsrud
Boka er tykk, men skrifta er stor og avsnittene korte, så det går i utgangspunktet raskt å pløye gjennom den. Samtidig er den utrolig sterk og hjerteskjærende, det er detaljerte beskrivelser av psykoser sett fra innsiden. Grimsrud kommer med mange fyndord underveis, det er derfor en bok man heller bør nyte langsomt.
"Jeg er en sprinter som deltar i et maratonløp. Jeg vil stanse etter kortdistanse og få applaus."
Flere gode sitater finnes på bokelskere.no.
tirsdag 21. desember 2010
Innsirkling 2 - Carl Frode Tiller
Tiller er en dialogens mester, vi blir vitne til flere samtaler der personene vet hva den andre kommer til å si, fordi tema og holdninger har blitt utvekslet utallige ganger tidligere. Det er et gap mellom det som tenkes, det som kommuniseres med kroppsspråk og det som faktisk blir sagt.
Gjennom Ole går vi lenger tilbake i barndommen til David, og får innblikk i deres felles fantasiverden i skogen, samt deres familiære forhold i deler av barndommen.
Det flytter noen rusmisbrukere til Otterøya, dette fascineres de unge av, mens den voksne generasjonen avslører store fordommer og trang til konformitet.
Som i de andre bøkene jeg har lest av Tiller, har også Ole en dysfunksjonell familie; Oles mor psykisk syk, det skjønner han alt i småskolen. Både Ole og Helen drikker tett i voksen alder. Dagbøker blir lest, foreldrene til David i første bok, svigermor til Helen i denne. Både David og Helen legger til rette for at noen skal lese i dagbøkene deres. Paula låner også ut dagboka si til den pensjonerte rektoren ved Otterøy skole, men hun har klistret igjen en del av sidene.
Mannskultur står sentralt i historiene, det gis en grundig beskrivelse av hva det vil si å være mann på Otterøya, muskler, virilitet og total mangel på følelsessnakk er idealet, til nød kan man bringe et par følelser på banen i fylla. Det ligger på grensen til det stereotype, men balanserer innenfor. Gjennom Tom Roger blir vi kjent med taterkulturen og arbeidernes mannsideal, heimebrenning i liten og stor skala er en del av dette. Konemishandling belyses både gjennom Helen som tidligere offer og Tom Roger som utøver. Gjennom Paula får vi bli bedre kjent med Berit, Davids mor, og Paula selv bærer på sin egen mørke hemmelighet, og vi får innsyn i enda en dysfunksjonell familie. Dette kan nesten bli for mye, det er akkurat som det ikke finnes en eneste A4 kjernefamilie på hele Otterøya - og det er vel ikke så god reklame for ei lita bygd...
Jeg hørte boka som lydbok, og den er perfekt å strikke julegaver til. Som trønder med noe kjennskap til Namsos, synes jeg det skurrer litt når den ene barndomsvennen blir lest av en bergenser, og ingen av de andre blir lest av trøndere heller. Skildringen av dette oppvekstmiljøet blir ikke helt troverdig når det språklige ikke er helt på plass. Dette gjelder altså kun lydinnspillingen, når det gjelder troverdigheten til resten av persongalleriet, kan det godt være mulig å møte så mange skakke skjebner på en gang, men vi får håpe det finnes grenser i det virkelige lokalmiljøet.
Tiller er uansett en mester på personskildringer og fortjener i høyeste grad nomineringen til Nordisk råds litteraturpris. Jeg gleder meg til tredje bind kommer til tross for at det i grunnen går ganske dårlig med alle her - og muligens går det dårlig fordi det gikk dårlig i forrige generasjon også....
tirsdag 14. desember 2010
Prost Gotvins geometri - Gert Nygårdshaug
Gert Nygårdshaug leker som vanlig en morsom navnelek. Hovedpersonen heter Gotvin og er prest, faren heter Kastor, og brødrene heter Ludens og Violon. Menighetsrådet i bygda består av Bråten, Markbråten og lederen heter intet mindre enn Magnus Stormarkbråten. Johanne Utbråten og Inga Sotteng er også medlemmer i menighetsrådet, men de tier slik de seg hør og bør i forsamlinger.
søndag 12. desember 2010
Strikking = sying og hekling?
mandag 6. desember 2010
Innsirkling - Carl Frode Tiller
Denne rammen på den planlagte triologien fungerer veldig godt. Grepet minner litt om Kjærstads triologi om Jonas Wergeland, og begge forfatterne framstiller en psykologisk innsikt. Hos Tiller møter vi tre ungdommer på 80-tallet: David, Jon og Silje. David og Jon har et seksuelt forhold, og det er uklart om noen av dem egentlig er homofile.
Begge disse faktorene har Tore Renberg med i "Mannen som elsket Yngve". Det er også likheter mellom "Skråninga" og "Kompani Orheim" - begge forfatterne forteller hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem på en fortreffelig måte.
David og Silje er også kjærester over ei tid, uten at det er offisielt. Handlingen i boka er lagt til 2006, alle er blitt voksne, og David husker altså ingenting. Alle tre har kommer fra det vi vil kalle dysfunksjonelle familier. Jon vokste opp med en far i fengsel dømt for narkotikasmugling, og mora er mye syk. Han har flere selvmordsforsøk bak seg. Siljes far er død, men har tydeligvis vært kontrollerende og kanskje voldelig overfor mora. Mora lever et utsvevende liv blant kulturfiffen i Namsos. De tre ungdommenes forsøk på å bli intellektuelle kulturradikalere er morsom lesning, og minner også en del om Tore Renberg. Det er morsomt med kulturlivet i Namsos; det er mange kulturfolk der, de greier fortsatt å holde liv i et symfoniorkester og de har flere kunstgalleri. Dette kan ha sammenheng med at byen både har et sykehus og høgskoleutdanning, slik at den har forholdsmessig høyt utdannet befolkning. Samtidig harselerer Tiller med kontrastene mellom disse og alle uten noen form for utdanning.
Silje lever i 2006 i et ekteskap med Egil, Tiller gjengir noen fantastiske ekteskapskrangler mellom dem.
Jon vet ikke hvem faren er, og er sterkt preget av dette. Mora har giftet seg med en prest - Arvid. Arvid er den tredje personen som skriver brev til David i denne første boka. Mora til David er også datter av en alkoholiker. Hun dør tidlig, og etter at David forsvinner ut av Arvids liv, har han ingen å bry seg om. Arvid er alvorlig kreftsyk og er opptatt av at han ikke har noen å være til for. Annonsen om David kommer derfor som en slags redning for han. Partiene om Arvids refleksjoner om ensomhet er vare, sanne og en viktig påminner.
Det forundrer meg ikke om Tiller får Nordisk Råds Litteraturpris etterhvert, men de venter kanskje til triologien er fullendt. Jeg er hvertfall klar for å begynne på bok nummer to.