Dette er fornøyelig lesning, spesielt for en lærer i videregående skole. Frank McCourt skriver om sin 30-årige lærergjerning i Brooklyn, der han har undervist engelsk for yrkeslinjeelever. For en utfordring! 175 elever i fem ulike klasser hver dag! Han kommer seg velberget gjennom det ved å fortelle om sin barndom i Irland, og han er kreativ når det gjelder undervisningsmetoder. Fortellerkunsten er sentral i klasserommet, og den gjør McCourts til en god forfatter. Alle historiene er tatt fra eget liv. Boka er en oppfølger av "
Engelen på det syvende trinn" og "Ja så menn".
En av de fornøyeligste episodene er når han får fantastisk idé mens han leser alle de velformulerte forfalskede meldingene elevene kommer med. Elevene er enormt kreative når de skal lage unnskyldninger for hvorfor de ikke har gjort ting, eller hvorfor de ikke kom. Da skriver de målrettet og velformulert, så han leser opp flere meldinger høyt og lar dem skrive lignende meldinger til andre.
I lengre tid holder han på med høytlesing av oppskrifter, dette skaper diskusjoner og engasjement.
Både innen utdanning og helse preges Norge i dag av et dokumentasjonspress pga faren for kommende rettsaker. Lærerne bruker snart mer tid til rapportskriving og dokumentasjon enn til å være ute blant elevene. Folk er blitt stadig mer opptatt av rettighetene sine; elevene våre aner knapt hva pliktene deres er, men rettighetene ramser de opp uten å trekke pusten. Vi lever i et samfunn der stadig flere krever mer av samfunnet enn de gir tilbake... Av og til hender det nok at elever består bare fordi lærerne ikke orker styret som følger med klagene. I universitetssystemet har kunnskapsløftet ført til at flere får bestått eksamen fordi universitetet får betalt pr beståtte student.
Det sies at mye av dette kommer fra USA, og jeg lo meg gjennom McCourts beskrivelse av eksamenssensureringen, der lærerne leter etter positive ting i elevenes tekster, slik at det kan være mulig å la eleven stå, og slik at lærerne kan spise velfortjent lunsj. Morsom var også beskrivelsen av foreldremøtene, der bare én foreldre i løpet av hans karriere har spurt om avkommet trives på skolen...
McCourt setter fortellerkunsten i sentrum av sin undervisning, noe som står kontrast til den norske videregående skole, der laptopen står midt på pulten. Det er vel bare et tidsspørsmål før pendelen svinger igjen...
Han har mange refleksjoner rundt lærergjerningen, og gir mange eksempler på hvor viktig det er å møte elevene der de er, og motivere dem til å tenke selv. Dette er hvertfall ei fornøyelig bok som anbefales alle lærere :)