søndag 28. november 2010

Juleoratoriet

Endelig er dagen kommet, og Steinkjer kirke fylles forhåpentligvis til randen, slik at folk kommer i en skikkelig førjulsstemning - på en litt annen måte enn den handelsstanden forsøker seg på.

Steinkjer kammerkor og kantorene i Steinkjer kirke står bak initiativet, og heldigvis har de også i år ønsket et samarbeid med Nord-Trøndelag kammerorkester. Trønderavisa har på sitt vis prøvd å lokke folk ved å skrive om det flotte samarbeidet til de to ensemblene. At kirka har fått tak i en tipp topp solistkvartett nevnes ikke med et ord. Men lokalavisa kan med wikipedia som kilde, opplyse om at Bachs juleoratorium også kalles "Juleoratoriet" og at Bach var tysk... Vi prøver å oppfordre elevene til å unngå wikipedia som kilde, men profesjonelle folk med offentligheten som lesere tillater seg altså dette...
Å spille denne flotte musikken igjen vekker mange minner. Som førsteklassing på musikklinja sang vi i sin tid "Jubel og glede, mot dagen la lyde", inntil vi ble plassert i orkesteret sammen med de voksne flinkisene. For fire år siden produserte MiNT verket i samarbeid med to av musikklinjene i fylket. Det er flott med 100 unge stemmer som på denne musikken. Da vi dro på klassetur til Praha med 17-18-åringer, stilte ungdommen seg opp under barokkirkas kuppel og sang "Wie soll ich dich empfangen", så øyekroken til læreren ble fuktig...
Forberedelsene gikk dessverre ikke like bra denne gangen: dagen før første prøve røk Pfretschner-buen til kr. 25.000,-
Ny bue er lånt, Bach er uovertruffen og kvelden skal nytes fra første til siste tone, sammen med den alltid like hyggelige bratsjgruppa (og resten).

søndag 21. november 2010

Siste brev hjem - Vilhelm Moberg

I fire bøker har vi fulgt ekteparet Kristina og Karl Oskar på sin utvandring fra Sverige til Minnesota på 1850-tallet. Tittelen sier at vi følger dem til livets ende, så man røper ikke så mye om man sier at begge heltene dør i løpet av den andre delen her. Vi får detaljerte beskrivelser av møtene med nye oppfinnelser som alle letter hverdagen: jernkomfyren (Dronningen av prærien), symaskinen og oljelampa. Moberg har satt seg inn i historiske hendelser som presidentvalget Lincoln vant, borgerkrigen og siuox-opprøret. Refleksjonene rundt fordrivelsene av indianerne er fine.
Både Kristina og Karl Oskar dør av slitet de blir utsatt for. Kristina tåler ikke alle barnefødslene, og lider religiøse kvaler fordi hun ønsker at hun ikke skal bli gravid mer. Dette beskriver ABBA-guttene veldig godt i en av de mest kjente sangene fra musikalen: Du måste finnas. Til tross for at et nytt svangerskap utsetter henne for fare, greier hun ikke å holde seg unna sin ektemann. En hver opera eller musikal bør ha en dødsarie. Karl Oskar blir skadet i en arbeidsulykke akkurat som faren. De seks barna vokser til og gifter seg med innvandrere av ulik avstamning, slik smeltedigelen som preger USAs befolkning også er til stede i denne familien. Den språklige utviklingen har vært tema i de tidlige bøkene også, da mest konsentrert om møtet med en kultur der man ikke forstår det som blir sagt. På slutten kan Kristina fortsatt ikke engelsk, hun anklager mannen for ikke å kunne snakke svensk rent lengre. Avkommet deres snakker svensk i barndommen, men går mer og mer over til engelsk, og svarer etterhvert foreldrene på engelsk. Etter Karl Oskars død må en nabo skrive brev til hans søster hjemme i Sverige, da barna ikke er i stand til å skrive brevet selv.
Den siste boka kan virke litt treg, med mange tanker om møtet med døden. Begge dødsfallene er fint beskrevet, og de har veldig ulikt syn på Gud og hva som skjer etterpå. Dette reflekterer vel datidas religiøse brytninger. For meg blir det spørsmål det er umulig å gi noe svar på....
For Kristina har hjemlengselen vært et tema hele veien. I sin siste stund husker hun i barndommens huske, og det siste hun spiser, er et bitt av eplene hun har framdyrket med frø fra hjemstedet.
Karl Oskar var aldri i tvil om at det var riktig å reise. Når han får høre at sulten i hjemlandet er enda større noen år senere, blir han enda sikrere. Når han senere blir invalid, finner han imidlertid trøst i et kart over hjembygda, og bruker det til å drømme seg tilbake til det kjente og kjære.

Den utgaven jeg leste var delt opp i 8 bind, og jeg må si at nr 6 var den beste: der broren til Karl Oskar leter etter gull sammen med kameraten.

Skal bli spennende å se ungdommene i aksjon på denne musikalen :D

søndag 14. november 2010

Symfonihelg

Symf. orch. har i helga behørig feiret sitt 100-årsjubileum. Med minglekveld, (frokost...? - for noen...), bankett med frimureraktige seremonier og stor konsert i Olavshallen. Orkesteret teller 88 musikere i dag, og bratsjgruppa utgjør 14 av dem. Tre verk ble framført av det nåværende orkesteret, en Glinka-overtyde, en urframføring av Andreas Håkestad og Sjostavitsj´ 5, symf. På den siste skulle jeg gjerne ha deltatt. Det er en symfoni jeg kjenner godt fra lyttersiden, den har stor politisk betydning og er sentral i musikkhistorien. Han torde ikke å gi ut den radikale 4. symfonien pga en slakt av en opera i Pravda. "Kaos i stedet for musikk". Derfor skrev han en hørevennlig 5. symfoni. En gang i verden har jeg skrevet et 20 siders essey om hvilke musikalske grep Sjostakovitsj tok for å plise Stalin. Kunnskap jeg altfor sjelden får bruk for. Uansett, 2. satsen er veldig fin, men ca 1 min uti satsen her må ha ha lyttet til Grieg....

De hadde invitert de som kan krype og gå av tidligere medlemmer til å spille overtyren til Lohengrin av Wagner. Hvor mange som var på scenen til slutt, vet jeg ikke, men mange musikere måtte stå bakerst for i det hele tatt å få plass. Her var det snakk om volum, best å finne hørselsvern... Bratsjgruppa besto av de 14 faste og det var bare to av oss gamliser som deltok. Fantastisk vakker forsamling.
Det rører et gammelt lærerhjerte at tre av de faste bratsjistene er tidligere elever. En fjerde satt i salen.

Da er det bare å glede seg til 150-årsjubileet :D

søndag 7. november 2010

1. vinterdag

Å fastsette når en årstid virkelig begynner, kan være vanskelig. Det er allerede snart tre uker siden bilene lå strødd på veikanten fordi folk aldri husker at man må skifte dekkene på denne tida av året.

Dagen begynte i trønderhovedstaden etter en vellykket og hyggelig damekveld, og utenfor vinduet var det 15 cm snø. Småskoene fra i går var ikke akkurat noe heldig valg...

Utsikten fra verandaen er ikke noe dårligere når alt er hvitt. Flere har snakket om julestemning i dag, det er neppe trolig at det holder seg hvitt helt til da. Fargene ute ble en påminning om at årets julegaveprosjekt kan holde hardt. Snart begynner julemusikksesongen, og det er uvisst om hendene tåler kombinasjonen. Er nesten halvveis i prosjektet, så det burde gå bra :)

tirsdag 2. november 2010

Vennekretsen - Maeve Binchy

Denne var det morsomt å lese. Jeg har hatt et pocketutgave liggende i mange år. Den var allerede med meg i bagasjen til Bali under millenium-feiringa, men der var det så mange inntrykk at det ikke ble lest noe. Gjennom bokelskerne fikk jeg tips om at denne var en god Irland/Dublin-bok, så jeg tok den med meg på høstferietur, begynte på den i Dublin, og fullførte den nå. Her møter vi en vennegjeng på 1950-tallet, i brytningen mellom ny og gammel tid. Motsetningene mellom protestantene og katolikkene har betydning for handlingen, da den protestantiske herregårdsfamilien ikke vil ha noe med katolikkene verken i den lille forstaden eller i Dublin å gjøre. Denne konflikten ligger til grunn i flere av relasjonene i boka. I tillegg er settes foreldrenes drømmer for ungdommen opp mot ungdommenes egne drømmer. Lojalitet blir dermed et sentralt tema.
Vi møter et stort persongalleri, og Maeve Binchy avslører en innsikt i menneskesinnet hos flere av hovedpersonene. Ungdommene er opptatte av hvordan de tar seg ut, og kampen om å finne seg en partner er et gjennomgående tema. Noen prøver å klatre seg oppover gjennom giftemål, noen svindler, men de fleste er opptatt av hvordan gode venner oppfører seg mot hverandre. Abort er ulovlig, og jentene skal helst spare seg til bryllupsnatten. Både jentene og guttene har et stort fysisk begjær, og jentenes kostbarhet går ikke overens med guttenes hastverk. Dette har fått skjebnesvangre følger til alle tider....
Bildet illustrerer den siste scenen ganske godt...
En koselig bok med drivende handling, om enn noe forutsigbar og lettfattelig.