Emil og Neikob

"Svarte sekunder" er en krim der gåten om hvem som er gjerningsmannen ikke er det viktigste. Her er det noen fine personskildringer og Karin Fossum viser psykologisk innsikt. Hun skildrer en ekte Neikob: Emil Johannes er en enkel mann som ingen har hørt si noe annet enn "nei". De som omgås han må derfor formulere finurlige spørsmål, akkurat slik Jakob gjør med sin venn: "Du sier vel ikke nei til en tur?" Vi møter to mødre som gjør hva som helst for sine sønner. Sejer har noen viser noen meget alternative forhørsmetoder, og hele veien ser vi hvilken respekt Skarre og Sejer behandler de involverte med. Mer kan man vel ikke si om en krim uten å røpe for mye.... Jeg begynner faktisk å like Karin Fossum :)

Den som elsket noe annet

Etter å ha forsøkt med ulike lydbøker i bilen, har jeg kommet til at krim er best egnet. Forøvrig leser jeg mindre og mindre krim. Denne har bare seks CD-er og burde være fort gjort. Men i de siste par ukene var behovet for å lytte til nyheter større.

Prosjektet til Karin Fossum er denne gangen å prøve å forstå hva som foregår i en pedofils hode. Vi følger gjerningsmannen helt fra starten, så usikkerhetsmomentet er ikke hvem som gjorde det her. Sejers kollega Skarre forsøker å sette seg inn i ulike typer parafili (å elske noe annet). Man får en viss forståelse for tankene, men det bør være langt mellom tanker og handling. Og akkurat dette er vel det mest urforståelige i forhold til angrepene på Oslo og Utøya. Vi har ytringsfrihet i dette landet, og den er hellig for oss, men det er helt vanvittig å iverksette slike planer.

Tilbake til Karin Fossum - jeg synes ikke boka er spennende nok, og hun greier ikke å nå til bunns på det psykologiske prosjektet hun prøver seg på. Den jeg likte best var faktisk Reinart. Han er en oppblåst mann som finner den første gutten sammen med sin kone. Han en er veldig stereotypt beskrevet, og ekteskapet deres er elendig. Det jeg likte var hans forhold til media, Karin Fossum beskriver kikkeren i oss. Hva driver tipserne til media? Og hva er medias rolle i kriminalsaker? Hva er det egentlig vi utenforstående vil vite?

Og jeg skal lete fram en feel-good-roman....

Påskekrim: Varsleren - Karin Fossum

Av en eller annen grunn har påska blitt høytiden for krim, både på TV og i bokform.Ikke en gang svenskene har denne tradisjonen. Visstnok er det forlagsbransjen som står bak fenomenet, da Gyldendal hadde annonsen "Bergenstoget plyndret i natt" i 1923. Det var ikke en nyhet, men tittelen på en kriminal. Året etter fulgte Aschehoug, og etter den tid har nordmenn lest krim i påska sammen med appelsiner og påskeegg. Jeg leser stadig mindre krim, men i anledning påska, har jeg kost meg den besnærende Varsleren av Karin Fossum.


Her ikke nødvendigvis selve kriminalhandlingene det som driver handlingen framover. Vi følger gjerningsmannen helt fra starten av boka, vi får en slags sympati med han, og lurer på hvilket pek han vil gjøre neste gang. Og vi lurer på om det noen gang vil komme et dødsfall i løpet av boka. Pekene han finner på underveis er morbide nok, så det trengs egentlig ikke noe skikkelig mord.


De fleste krimbøker handler om å gjette hvem som står bak handlingen(e) og hvorfor. Her er det mer fokus på hva som skjer i hodet på 17-åringen, og man lurer på hvor i all verden skolen og barnevernet har vært i hans oppvekst. Skildringen av forholdet mellom gjerningsmannen og bestefaren hans er god, og er med på å nyansere bildet av ungdommen. Konrad Sejer har en unik menneskekjennskap og det er en fryd å lese dialogene han fører. Privatlivet hans får ikke altfor stor plass, slik andre krimforfattere har en tendens til å ta med mer eller mindre interessante ekteskaps- og hverdagsbekymringer. På et sted er han takknemlig for sin egen oppvekst og dveler ved hvor viktig trygghet fra foreldrene er for at neste generasjon skal lykkes i livet. Fossum vier også ofrene for pekene plass, vi får se hvordan det går med dem ei stund etter hendelsene. Det psykologiske aspektet er viktig og hun lykkes ganske godt med det.


Utover det er det vanskelig å få krim til å bli god litteratur. Det er grei underholdning, og fint å ta fram i påskesola.