Siste brev hjem - Vilhelm Moberg

I fire bøker har vi fulgt ekteparet Kristina og Karl Oskar på sin utvandring fra Sverige til Minnesota på 1850-tallet. Tittelen sier at vi følger dem til livets ende, så man røper ikke så mye om man sier at begge heltene dør i løpet av den andre delen her. Vi får detaljerte beskrivelser av møtene med nye oppfinnelser som alle letter hverdagen: jernkomfyren (Dronningen av prærien), symaskinen og oljelampa. Moberg har satt seg inn i historiske hendelser som presidentvalget Lincoln vant, borgerkrigen og siuox-opprøret. Refleksjonene rundt fordrivelsene av indianerne er fine.
Både Kristina og Karl Oskar dør av slitet de blir utsatt for. Kristina tåler ikke alle barnefødslene, og lider religiøse kvaler fordi hun ønsker at hun ikke skal bli gravid mer. Dette beskriver ABBA-guttene veldig godt i en av de mest kjente sangene fra musikalen: Du måste finnas. Til tross for at et nytt svangerskap utsetter henne for fare, greier hun ikke å holde seg unna sin ektemann. En hver opera eller musikal bør ha en dødsarie. Karl Oskar blir skadet i en arbeidsulykke akkurat som faren. De seks barna vokser til og gifter seg med innvandrere av ulik avstamning, slik smeltedigelen som preger USAs befolkning også er til stede i denne familien. Den språklige utviklingen har vært tema i de tidlige bøkene også, da mest konsentrert om møtet med en kultur der man ikke forstår det som blir sagt. På slutten kan Kristina fortsatt ikke engelsk, hun anklager mannen for ikke å kunne snakke svensk rent lengre. Avkommet deres snakker svensk i barndommen, men går mer og mer over til engelsk, og svarer etterhvert foreldrene på engelsk. Etter Karl Oskars død må en nabo skrive brev til hans søster hjemme i Sverige, da barna ikke er i stand til å skrive brevet selv.
Den siste boka kan virke litt treg, med mange tanker om møtet med døden. Begge dødsfallene er fint beskrevet, og de har veldig ulikt syn på Gud og hva som skjer etterpå. Dette reflekterer vel datidas religiøse brytninger. For meg blir det spørsmål det er umulig å gi noe svar på....
For Kristina har hjemlengselen vært et tema hele veien. I sin siste stund husker hun i barndommens huske, og det siste hun spiser, er et bitt av eplene hun har framdyrket med frø fra hjemstedet.
Karl Oskar var aldri i tvil om at det var riktig å reise. Når han får høre at sulten i hjemlandet er enda større noen år senere, blir han enda sikrere. Når han senere blir invalid, finner han imidlertid trøst i et kart over hjembygda, og bruker det til å drømme seg tilbake til det kjente og kjære.

Den utgaven jeg leste var delt opp i 8 bind, og jeg må si at nr 6 var den beste: der broren til Karl Oskar leter etter gull sammen med kameraten.

Skal bli spennende å se ungdommene i aksjon på denne musikalen :D

Nybyggerne - Vilhelm Moberg

Den tredje boken i Vilhelm Mobergs store verk om utvandringen fra Sverige til USA på 1850-tallet er som de andre todelt. I den første møter vi Kristina og Karl Oskar harde arbeide og langsomme framgang til en slags velstand, og i den andre følger vi Karl Oskars drømmende brors lange vandring vestover til gullet i California - en lang og strabasiøs tur han legger ut på sammen med sin uatskillelige venn Arvid.

Det er så mye tiltakslyst i den første boka, at jeg har kombinert lesinga med et beiseprosjekt som har blitt utsatt i hele sommer. Verandaen fikk tre nye bord som følge av en meget uforsiktig bruk av engangsgrill - det skulle ha vært forbudt å lage/selge slike...

Den første av de to bøkene begynner med at Karl Oskar det fjerde året hører øksehugg i nærheten, og etterhvert kommer en hel kolonni av svensker og bryter opp nabotomter. At de endelig får naboer trekker Kristina ut av ensomheten. Hun har knapt truffet andre mennesker, og er dermed ikke stø i engelsk, så hun er glad for at det er folk med hennes eget morsmål som slår seg ned i nærheten. Hennes situasjon er lett å sammenligne med dagens innvandrerkvinner, dette gjelder også det store antallet graviditeter. Nybyggerne lager seg et samfunn med skolestue og planlegger kirke.

Religionen hadde en stor plass i livene hos mange på den tida, både i Sverige og i Minnesota var det folk som sluttet seg til religiøse sekter. Kristina og Karl Oskar prøver å leve som gode lutheranere, og da det nye naboparet tropper opp i svart på en søndag og sier at de må ta avstand fra Ulrika som har blitt baptist, står ekteparet sammen om å drive de fordømmende menneskene på dør. Kristina tenker mye på sitt forhold til Gud og ABBA-guttene beskriver dette forholdet i Du måste finnas. Veldig dramatisk intro på denne låta, med akkordprogresjoner typisk for musikalsjangeren. Den akkorden som kommer etter første setning, har trekk til resitativ fra operahistorien. Åpningen minner også om Chess.

Jeg likte denne tredje boka bedre enn de to foregående fordi Moberg nå går mer inn i refleksjonene hovedpersonene gjør seg. Hva er den egentlige grunnen til at de reiste? Har de oppnådd det de drømte om? Hvordan takler de den totale atskillelsen fra hjemlandet og sine kjære der? For å komme drømmeren Robert nærmere på livet, lar Moberg hans vonde øre fortelle han/oss hans innerste tanker:

"For alt på det tidspunktet visste du at du ikke hadde dradd av sted for å finne gull. Det var ikke det ærend du var ute i. Du dro av sted for å bli kvitt alt som het en husbond, men du visste ikke hva du søkte i stedet... Noe du hadde hørt i en sang?"

Tar du livsløgnen fra mennesket... - sa en annen forfatter.

Denne andre delen av Nybyggerne er skrevet i retroperspektiv, i Ibsens ånd får vi et møte mellom to brødre i starten av boka - de har ikke møtt hverandre på fire år. Den reelle tida i boka er på ca en uke, og det som har skjedd med drømmeren avsløres sakte, men sikkert i løpet av boka. De fleste elementene fra de klassiske greske tragediene er med. ABBA-guttene beskriver jakten på gullet. Guldet blev til sand er en av de mest kjente sangene fra musikalen deres. I boka møter vi menneskets råskap og hensynsløshet i møte leting etter lettjent rikdom. Villkattpenger, gulfeber, forgiftet vann og prester som avbryter begravelser da de ser en gullklump i grava er noen av ingrediensene. Framfor alt er boka full av visdomsord og menneskekjennskap, og undertittelen "Gull og vann" henspeiler på at til syvende og sist er det vannet som er uunnværlig.

Kristinas hverdag er preget av handarbeid - ikke som hobby, men for å skaffe familien klær og andre nødvendige tekstiler. Jeg har hatt overnattingsbesøk i helga av en noe over gjennomsnittet tiltakslystig dame. Hun var på vei til bunadskurs, da ambisjonen ikke er mindre en TO mannsbunader i løpet av vinteren, jeg gjentar: to bunader! Strikkeprosjektet vårt går stadig framover, og av en eller annen grunn har jeg fortsatt forspranget, men jeg skjønner at jeg må stå på for å holde det. Mistenker at jeg blir utsatt for det samme trikset som femårige ludospillere opplever...

Innvandrerne - Vilhem Moberg

Her mange det mange fine moment, og mye som kan sammenlignes med dagens situasjon. Spesielt er det godt beskrevet den frustrasjonen de opplever ved å ikke kunne gjøre seg forstått og ikke forstå det som blir sagt rundt dem. Svenskene som ankommer New York i 1850 har aldri hørt annet enn svensk.

Det er lengre beskrivelser av naturen - både flora og fauna, mye er forskjellig fra det de kjenner fra hjemlandet. De prøver å beskrive det de ser ut i fra det de kjenner fra før. Dette gjorde også de første spanjolene som kom til Caribien og Mellom-Amerika, for eksempel kalte de de pumaen for amerikansk løve i starten.

Kulturforståelse er viktig i tillegg til det språklige - dette gjelder bl.a. møtet med indianerne, det var nok en stor utfordring å få til et godt forhold mellom de ulike etniske gruppene, i og med at de verken hadde et felles språk eller felles kulturelle referanserammer.

Også denne boka er delt i to i den utgaven som jeg leser. Den første av dem handler om møtet med New York, med en detaljert beskrivelse av inntrykkene de fikk. Deretter blir vi med på den lange reisen fra New York til Mennesota med dampvogner (tog som kjører svimlende hurig med sine 30 km/t), dampskip og andre elvebåter. Denne turen er like lang som den turen de har tilbakelagt på Atlanteren. Dermed har selve forflytting fylt to hele bøker. I den andre boka ser vi hvordan de fant eiendommen sin, og de utfordringene de møter som nybyggere. De kom fram 30. juli, altfor sent for å få noe ut av jorda, så det ble en stor utfordring å skaffe mat hele den lange vinteren.

Brevvekslingen er også sentral her - det tok laaaaang tid med korrespondansen, og det som ble skrevet, ga ikke nødvendigvis et fullt realistisk bilde av utfordringene. Vi møter drømmer og skuffelser, nye drømmer og sterke ønsker om å skaffe et nytt liv. De som har rømt fra et rykte prøver det de kan å bygge opp en ny identitet.

Mye av det vi møter i boka er dagsaktuelt. Også i dag kommer med mange med en forestilling om hvordan det vil bli i det nye landet, og ryktene de har hørt på forhand stemmer ikke alltid med virkeligheten som møter dem. Kristina føder sitt fjerde barn i sitt nye hjem (dvs det er egentlig det femte/sjette), hun er mye hjemme med barna og lærer derfor mindre engelsk enn de andre - også et fenomen vi kjenner igjen blant dagens innvandrere. Hun er også den som sliter mest med heimlengsel. Hun sliter med å definerer borte som hjemme, en problametikk ABBA-guttene har laget denne fine sangen om.

Som i Markens Grøde møter vi bonden som med to tomme hender gyver løs på udyrka mark, nå er det en del år siden jeg leste den, men slik jeg husker det har Hamsun en del flere lag enn Moberg. Innvandrerne er interessant som historisk lesning, og det er også morsomt å lese den nå med dagens innvandrerhistorier i bakhodet.

Utvandrerne - Vilhelm Moberg

Alle har vi fjerne slektninger "over there", selv hadde jeg en gammelonkel som reiste over og aldri giftet seg. Så da han døde på 80-tallet, fikk alle tremenningene tusen kroner hver fra en onkel i Amerika - akkurat som i monopol.
Nå leser jeg Vilhelm Mobergs bøker fordi de danner grunnlaget for musikalen "Kristina fra Duvemåla", og har jeg akkurat fullført første bok. Sanger derfra knyttet til den første boka er bl.a. "Duvemåla hage" fra starten og "Hemma". Forøvrig ble det laget en tv-serie som jeg så vidt har vage minner om.
Vi begynner på den smålandske landsbygda på 1850-tallet der store barnekull og uår vekker drømmen om å søke lykken et annet sted. Moberg lar oss bli kjent med flere personer som bryter opp av ulike grunner: armod, religiøst svermeri, horeri, sladder, umulige ektefeller og ønsket om å ikke ha noen herre over seg. Helt unødvendig ramser han opp de ulike grunnene på slutten av et kapittel - han har jo allerede gitt og årsakene gjennom hendelser de ulike personene opplever. Han skildrer utvandrernes forestilling om et land de egentlig ikke har noe kjennskap til - de kjenner ingen som har dratt før dem, og beretningene som kommer fra den nye verden er ikke alltid like realistisk.
I utgaven jeg leste er boka oppdelt i to bind, der det første tar for seg det svenske bondesamfunnet på 1850-tallet og det andre gir en inngående skildring av skipsfarten over havet. Det er ikke uten farer - skipet er lite og overlastet, skipperen fungerer både som lege og prest. Her er mye sykdom - først sjøsyke, deretter skjørbuk - det er lett å angre på det store valget de har tatt.
Et fint kapittel tar for seg drømmene til hovedpersonene - de er opptatt av veldig forskjellige ting, selv om de er i samme båt.