Oppsummering av samlesing til Nordisk råds litteraturpris 2011?

Flere bloggere har sammen lest syv romaner nominert til Nordisk råds litteraturpris. Nå er det i tillegg nominert diktsamlinger, noveller og et par romaner som fortsatt bare finnes på finsk og samisk, så vi har ikke lest alle de nominerte. Det har tydeligvis Marit Lindqvist i Sverige - tar av meg hatten for det! Her kan det altså komme inn noen perler fra sidelinjen... Observasjoner etter å lest syv romaner:

• Jeg visste ikke at det bare var helt nye bøker som ble nominert til prisen. Er faktisk usikker på om det er et tegn på kvalitet. For meg har prisen hengt høyt, de vinnerne jeg har lest tidligere, har jeg likt veldig godt. Derfor slang jeg meg med på samlesinga som Knirk satte i gang. Det at alle bøkene er nye, gjør meg litt betenkt - det er gjerne i ettertid man ser om litteraturen står seg.


• Man må skrive om psykisk helse for å bli nominert. Kanskje er det et tegn på at psykisk helse er på vei ut av tabuland, ellers så blir ikke litteraturen bra nok uten menneskesinnet fingranskes, muligens er det flere som sliter med psyken nå.


• Flere av bøkene spinner rundt reelle personer: Nordenswan fletter inn musikere fra Led Zeppelin (må man spørre om lov til slikt?), Voetman skriver om Plinius den eldre og Plinius den yngre og Wahlström skriver om Runeberg. Både Grimsrud og Klougart er for en stor del selvbiografisk. Figurene til Tiller er delvis gjenkjenbare karakterer i lokalmiljøet i Namsos/Otterøya.


• Dette var mitt første samlesingsprosjekt, og det ga absolutt mersmak. Innimellom var det litt hektisk greie det innen fristen, og noen av bøkene var litt merkelige.

Så hvem vinner i år? Det er utrolig patriotisk å si at de to romanen Norge har nominert ligger best an. Jeg plasserer helt klart Grimsrud og Tiller på topp høyt over de andre. Tiller er nominert for sin bok nummer to av tre, han avsluttet sin andre bok med en cliffhanger. Derfor mener jeg han kan vente med å få prisen til prosjektet er fullført. Tar virkelig av meg hatten for hans innsikt i menneskesinnet og kommunikasjonen mellom mennesker.

Hvis jeg får bestemme, går altså prisen til Beate Grimsrud for En dåre fri. En bok som stadig kommer tibake i bevisstheten min. Nå har jo også Sverige nominert denne boka, så da blir det ikke fullt så patriotisk å stemme for denne.

Jeg likte Flugtämjaren til Wahlström, så jeg setter den på tredje plass av de syv. Den er full av referanser jeg ikke kjenner til, men det er en roman man kan lære noe av. Både i forhold til finsk kultur, samlivet med en kunstner og en kunstners stigning og fall.

Josefine Klougarts Stigninger og fald er vakker og poetisk. For langsom etter min smak, men det er aboslutt en forfatter jeg skal lese mer av. Det skal noe til at debutanter får denne prisen.

Danmarks andre nominasjon Vågen av Voetman er merkelig og veldig grotesk, men har absolutt sine kvaliteter.

De to småstatenes bidrag kommer dårligst ut etter min mening. Ålands Nordenswan blir for lettvint, og Grønlands Olsen har en annerledes krim som forsåvidt er besnærende lesning. Man lærer noe om Grønland - men Nordisk råds litteraturpris? Neppe.

Jeg stemmer for å sette fri dåren :)