Viser innlegg med etiketten Mario Vargas Llosa. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mario Vargas Llosa. Vis alle innlegg

tirsdag 28. juni 2011

Bukkefesten - Mario Vargas Llosa

Dette må være grunnen til at Vargas Llosa fikk Nobels litteraturpris 2010. For et grusomt mesterverk! En blanding av historie, psykologi, tortur, griskhet, frykt og familiebånd. Jeg avsluttet boka i et land som har vært demokrati i 36 år, ser man langt nok vestover fra Cádiz, når blikket øya Hispañola - (Haiti og Den dominikanske republikk). Vi følger Trujillos siste dager som diktator i 1961 og konspirasjonsplanene til de som drepte han. I tillegg har Vargas Llosa flettet inn en gripende og hjerteskjærende historie om ei ungjente, Urania, som kom seg ut av landet som 14-åring et par uker før diktatoren ble henrettet. Det er nok festen med henne tittelen på boka henviser til. Hun er nå blitt snart 50 år og besøker for første gang sin slagrammede far, som sitter i rullestol uten språk. Han hadde flere ministerposter under diktaturet, og hun anklager den nå forsvarsløse faren på det sterkeste - etterhvert forstår vi og tanten hennes hvorfor. Det meste i denne boka er basert på reelle hendelser, men Urania har visstnok ikke eksistert.

Romanen er i høyeste grad dagsaktuell, flere stater i verden har fortsatt en diktator som har herjet med folket sitt i flere tiår. Ytringsfrihet er det første som ryker, enhver som ytrer seg mot regimets herre, blir drept. Store beløp settes i bankkontoer i Sveits og nær familie viser temmelig griske sider. Vargas Llosa viser også det vakumet som oppsto i de første månedene etter henrettelsen, der en av de medsammensvorne feiget fullstendig ut, og et fryktelig kaos fulgte. Et høyaktuelt spørsmål er om demokrati kan innføres med makt.

Det er ikke lenge siden Spania var et diktatur, demokratiet har blitt innført i en fei, og om det har vært vellykket kan nok diskuteres. At finanskrisa rammer hardere her enn i andre europeiske land kan ha noe med dette å gjøre, kan man jo spekulere på. Spanjolene selv sier at landet er fint å feriere i, det er en helt annen sak å bo her. Samtidig forsøker de sammen med bl.a. Norge å innføre demokrati med makt i et land lengre sør....

lørdag 5. februar 2011

Rampejenta - Mario Vargas Llosa

Dette er verdenslitteratur, bokstavelig talt. Boka Rampejenta av nobelvinneren Mario Vargas Llosa er inndelt i sju kapitler, og den geografiske plasseringer endrer seg stort sett i hvert kapittel; Lima, Paris, London, Tokyo, tilbake til Paris og Lima igjen og til sist Madrid, med svippturer til Frankfurt, Brussel, Moskva, Helsinki, Berlin, Kairo, Lagos (kanskje) og Seoul.
Hovedpersonen kommer fra Lima og hans store drøm er å flytte til Paris og leve et rolig liv der resten av livet. Han er språkbegavet og jobber som tolk og oversetter, et yrke som passer perfekt til rammen Vargas Llosa har lagt til denne lidenskapelige kjærlighetshistorien. En tolk kommer aldri med egne meninger, oppgaven består i å gjengi innhold så korrekt som mulig uten fortolkninger. Simultantolker reiser mye, og omgås folk på reisefot. El jinete polaco (Den polske rytter) av Antonio Muñoz Molina har også en tolk i hovedrollen, og også han strever med rotløsheten som yrket og reisinga medfører. Disse to bøkene har flere likheter - begge viser en inderlig kjærlighetshistorie, om enn mer uforbeholden hos Muñoz Molina, Vargas Llosa legger inn en uendelig rekke forviklinger.
Vi følger altså to personer der han er forelsket i henne gjennom mange år, uansett sett om hun lyver, stikker av, sårer han på det groveste, og skifter identitet stadig vekk. De kommer begge fra fattige kår, hun verre enn han, og hennes store drøm er å gifte seg til penger.
Temaene vi møter er uforbeholden kjærlighet, troen på at penger gir lykke, og moralen er at penger ikke er alt, man må ha noen å være glad i...

Språk er sentralt, og i tillegg til alle språkene tolkene snakker, møter vi en gutt som er stum inntil han plutselig snakker to språk. Vi lærer en god del om Peru, noe om swinging London, Paris og Madrid er også flott beskrevet. Kapitlet om Tokyo viser byen fra en lyssky side. Likevel fikk jeg lyst på sushi :)

Dette er den første boka jeg leser av Vargas Llosa, og det blir definitivt ikke den siste. Spørs om resten blir på originalspråket....