onsdag 22. desember 2010

Samlesing: En dåre fri - Beate Grimsrud

Etter å trykket rundt på det store internettet i anledning Innsirklinger og nominering til Nordisk råds litteraturpris, dumpet jeg borti et artig bloggprosjekt. En gjeng garvede bloggere publiserer omtaler av nominerte bøker på samme dato. Regner med at dette prosjektet medfører lesing av kvalitetslitteratur, og det passer veldig fint til jul. Beate Grimsrud er først ut, henne har jeg ikke lest noe av tidligere, men nysgjerrigheten er vekket for mer av henne.

Allerede i åpningen aner man at kjønnsproblematikk er et sentralt tema: "Det er jeg som er Eli. Det betyr min Gud på hebraisk. Det er både et jentenavn og et guttenavn." Dette er en utfordring det ikke er lett å leve med, og Eli begynner å høre stemmer allerede i småskolen, etter et barneteater er det Espen, han er en gråtende stemme som opptrer når hun hører vann - dusj, regn etc. Etterhvert kommer lekne Emil og rebelske Erik til, og mye senere den estetiske og eksentriske Prins Eugen.

Eli er utsatt for flere utfordringer på samme tid: hun har dysleksi, hun ser dårlig og prøver å skjule det, i barndommen er det tilsynelatende bare ei av søstrene som bryr seg skikkelig om henne, og denne søstra forsvinner, faren er en forvirret sjel som passer best til å male bilder. Dette er mye på en gang og veien er kort til ulike rusmidler og lukkete psykiatriske avdelinger.

Sammen med psykiateren Jonathan prøver hun å få orden på stemmene og barndomsbildene sine. Vekslingen mellom barndom og Jonathans terapitimer preger den første av bokas fem deler, i del to befinner hun seg i Sverige først på en folkehøgsskole for skriving, der hun får flere gode venner, og etterhvert lange opphold på lukket avdeling. Også her veksler tilbakeblikkene med terapien til Jonathan. I tredje del har hun noen friske år, nå skal det sies at overgangen mellom sykt og friskt er meget glidende - og delen om de friske åra er bokas korteste... Det er ei bok der man lærer mye om hva som foregår i et kunsteriskt og sykt hode, og det gjøres til tider på en humoristisk måte. Det som holder henne oppe gjennom hele boka, er trangen til å skrive, vi møter en kvinne som er sterk og skjør på samme tid. En usedvanlig kreativ prinsesse.

Boka er tykk, men skrifta er stor og avsnittene korte, så det går i utgangspunktet raskt å pløye gjennom den. Samtidig er den utrolig sterk og hjerteskjærende, det er detaljerte beskrivelser av psykoser sett fra innsiden. Grimsrud kommer med mange fyndord underveis, det er derfor en bok man heller bør nyte langsomt.

"Jeg er en sprinter som deltar i et maratonløp. Jeg vil stanse etter kortdistanse og få applaus."
Flere gode sitater finnes på bokelskere.no.
Det er en sterk bok blant annet om det å være medmenneske.

3 kommentarer:

  1. Hei du! Fin omtale! Blir du med å lese Vågen også?

    SvarSlett
  2. Veldig bra omtale! Og så fint at det finnes bloggere som gir et skikkelig referat av boken og ikke bare akker og okker seg over hvor god den er :)

    SvarSlett
  3. @Knirk: har fortsatt ikke fått boka, den er bestilt, og omtale kommer så raskt jeg kan.

    @Solgunn: Det er en avveining hvor mye man skal skrive om innholdet. Selv liker jeg ikke å vite så mye før jeg leser boka, men synes det er fint å se hva andre trekker fram og hvordan de gjør det etter at jeg har gjort meg noen egne tanker. Denne boka tåler akking og okking om hvor god den er da ;-)

    SvarSlett