Roddy Doyle - 57% irsk (The Deportees)

Dette er en perfekt bok å lese før en Dublintur, evt underveis. Selv begynte jeg på den rett før, og avsluttet den på puben Bewley´s, hvor en av hovedpersonene har en date på slutten av boka. Så det kunne ikke ha klaffet bedre.
Doyles prosjekt er å undersøke hva som er typisk irsk og sette dette opp mot innvandringen. Han har laget en humoristisk bok som harselerer med folks fordommer og båssetting. Boka består av 8 noveller med stort sett samme tema. Novellene er inndelt i mindre avsnitt som alle har akkurat 800 ord. Den andre boka jeg har lest av Doyle så langt er Paddy Clarke Ha ha ha, og der var strukturen mye mindre oversiktlig.
Irland har blitt et rikt land på kort tid, så innvandringen har skjedd først de siste åra. De fordommene vi møter på her, er imidlertid akkurat de samme som vi finner her i landet, selv om vi har hatt innvandring lengre.
I den første novellen er det en far som kjemper med egne fordommer da en av de voksne døtrene kommer hjem med en afrikaner. Den andre novellen heter "The Deportees" og har gitt tittelen til originalutgaven. Jimmy Rabbitte fra The Commitmens, The Snapper og The Van starter et band med folk fra ulike steder i verden. Dette er en fantastisk morsom novelle. I "Ny gutt" får vi innblikk i en innvandrergutt møte med skoleverket og medelever, det er mye fokus på hvordan han skjønner de uskrevne kodene - en liten og tankevekkende tekst. "57% irsk" er muligens det morsomste - her lo jeg høyt flere ganger. Hovedpersonen blir hyret av kultur- og integreringsministeren for å finne en god måte å måle grad av irskhet på. Her harseleres det med myndigheter, fordommer og hverdagsrasisme på en meget fornøyelig måte. Skjønner godt at denne novellen har gitt navnet til den norske oversettelsen av boka. "Svart hettegenser" er også en fornøyelig sak, der en gjeng ungdommer tester ut folks fordommer og hang til å sette folk i båser. Til og med politiet settes på prøve. "Barnevognen" er en halvskummel novelle om en polsk au pair, "Hjem til Harlem" er en artig historie om en svart ire som drar til Harlem for å finne spor etter sin svarte bestefar og samtidig påvise at irsk litteratur ble påvirket av forfattere i Harlem. I den siste novellen "Jeg forstår" er jeg-personen nok en gang en innvandrer, denne oppholder seg illegalt i landet og vi følger hans kamp for å skjønne kodene rundt seg. På slutten av novellen går han altså på date på Bewley´s, hvor jeg satt der jeg leste det.

NRKs anmelder har humret, men synes noen løsningene er lettvindte.

Paddy Clarke Ha ha ha - Roddy Doyle

Høstferien går i år til Dublin, derfor står irsk litteratur i sentrum i en måneds tid.

Indian summer fortsetter her, og det er umulig å sitte inne med forberedelse til undervisning, her må verandaen inntas med bok og latte.

Roddy Doyle har skrevet en oppvekstroman med familievold og gruppepress som bakteppe. Vi møter tiåringen Patrick "Paddy" Clarke som er eldst av fire søsken, broren Francis "Sinbad" er bare et par år yngre. De tilhører en guttegjeng som gjør ugagn som gutter flest i den alderen. Lovene mellom guttene er i høyeste grad uskrevne - når de støtter hverandre og når de backer opp hverandre er meget uklart. Det er flere brødrepar i gjengen, og det også uforutsigbart når man skal forsvare lillebror, og når det er ok å plage ham. De går på en katolsk gutteskole, der fysisk avstraffing enda gjelder. Langt uti boka får vi konkrete hint om hvor vi befinner oss tidsmessig, da "gorillaen" i Vietnamkrigen omtales på nyhetene.

Paddy er en smart gutt, som ofte scorer høyt i ukas rettskrivingstest - denne testen avgjør neste ukes plassering i klasserommet. Han leser mye - og tenker mye.

Flere av guttene har problemer hjemme; to har ingen mor, en har en far som drikker, og i Clarkes heim avsløres det etterhvert at far slår mor. Som eldstemann må Paddy holde motet oppe, dette medfører søvnløshet og en konstant redsel. Han prøver etter beste evne å hindre foreldrene i å krangle. Farens uberegnelige lynne blant annet i måten å lære sønnen å sykle.

Beskrivelsen av den utryggheten brødrene føler ligger mellom linjene, slik gutter ofte skjuler sånt. Boka har ingen kapitler, det er så vidt det er avsnitt i den, så det kan være vanskelig å følge tråden i starten. Det er mye dialog, og det meste avsløres i disse dialogene. Setningen er korte, og gjenspeiler en tiårings syn på verden. Andre bøker jeg har lest med samme problematikk er Tore Renbergs Kompani Orheim og Carl-Frode Tillers Skråninga. Alle tre behandliger tematikken innsiktsfullt.

Temaet er allmenngyldig, men i denne boka blandes katolisismen inn i det hele. Jeg var ute etter å lære mer om Irland, og mener at selv om temaet er universelt, er den stinn av detaljer som hører dette landet til. Handlingen er lagt til Barrytown, en fiktiv arbeiderbydel i Dublin. Samme bydel er åsted for triologien The Commitments, The Snapper og The Van av samme forfatter. Alle tre bøkene er filmet, så å ser disse det blir ett av prosjektene mine framover.