Ordet visning henspeiler først og fremst på visning av boliger ved salg. Her finner vi også andre betydninger av ordet: Cathrin blir etter fire års samboerskap vist fram til Wills foreldre, mange fantaserer om sex på et offentlig sted med fare for å bli oppdaget, og boka ender med en filmframvisning.
Saabye Christensen tar tak i et fenomen som er blitt veldig utbredt i dag: å gå på boligvisning. Eiendomsmeklerne er blant dem som har fått ansvaret for finanskrisa, og her blir de ulike typene i bransjen detaljert beskrevet, hus har sjel, fjordgløtt og ligger et steinkast unna noe. Norge har fått et klasseskille mellom de som kom seg tidlig inn på boligmarkedet og de som strever med å komme inn. Over den førstnevnte gruppa befinner de med helikopterforeldre seg: foreldre som sirkler over avkommet lenge etter at de har fyllt 20, og blant annet kjøper hus til dem. Cathrin er en av dem. Blant sine smykker har hun et armbånd verdt flere hundre tusen kroner, armbåndet får betydning i handlinga av boka. Rikmannsdøtre og statsråder får armbånd i gave...
Selv har jeg ingen dyre armbånd, men fjordgløttet er det ingenting å si på.... Verandaen min er verdt mye mer enn armbåndet til Cathrin.
Dette kan se ut som en kjærlighetsroman om en oppkomling fra bygda og ei bortskjemt vestkantjente. Erotikk står sentralt: paret begynner å gå på visninger, ikke for å kjøpe hus, men for å få spenning i forholdet.
Will skriver filmmanus, mottar penger for som er akkurat passe bra for å få støtte, men som aldri blir realisert. Han mottar altså penger for ikke å gjøre noen ting. Et prosjekt han har holdt på med i flere år er historien om Herbert Noll, en mann med hitlerbart som ble arrestert i 1945 mistenkt for å være Hitler. Will sammenligner seg ved flere anledninger med Herbert Noll.
Det motsatte av å vises, er å bli borte. Tidlig i boka blir parets tre måneder gamle valp borte. Cathrin er opptatt av hvor alle dyrene som kommer bort blir av.
Etterhvert blir også hun borte, og boka minner om en krimroman ei stund. Will opplever å bli mistenkt for å bortføre henne, kanskje til å med drepe henne. Og historien får flere likhetstrekk med Jan Kjærstads triologi om Jonas Wergeland.
Hva som egentlig har skjedd med Cathrin får vi aldri vite, annet enn at en mulig - og forsåvidt logisk - slutt blir laget i et filmmanus.
Meningene er delte om boka, uansett har den mange fine øyeblikk, og dialogene både i det virkelige livet og i filmmanuset er fiffige.
Dagbladet synes boka er dørgende kjedelig.
NRK tar tak i hans mørke lek med fiksjonen.
Dagsavisen mener det er kjedelig om kjedsomhet.
Fantastisk fin vinkling av denne boka! Jeg moret meg stort med måten du valgte å beskrive den på! Veldig originalt! ;-)
SvarSlettTakk skal du ha :P
SvarSlettNoen betraktninger er det i det minste....